Benny Borg har gjennom flere tiår skrevet låter som har blitt stående som noen av Norges mest kjente klassikere innen populærmusikken.
For eksempel slagerne «På verdens tak», «En spennende dag for Josefine» og «Balladen om Morgan Kane».
Men han har også et nesten manisk forhold til den kunstneriske epoken impresjonismen.
Det forteller Benny Borg til NRK-programmet «Brenners bokhylle».
Slager-makeren og kunstelskeren
BOKFYLT HJEM: Benny Borgs kone døde brått mens de var på ferie sammen i Frankrike i 2013. Han fikk 36 år sammen med henne.
Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRKI årevis har han reist halve Frankrike rundt, for å følge fotsporene til malere som Claude Monet og Édouard Manet, og komponistene Claude Debussy og Maurice Ravel.
Han har jaktet på og besøkt kunstnernes hjem, gravplasser, muséer og steder kunstnerne både har bodd og hentet inspirasjon.
Boken som overlevde husbrannen
Han holder fram en sotet bok fra bokhyllen hjemme i stuen, hvor det er hyllevis med bøker fra gulv til tak. Leiligheten han og kona delte, brant tidlig på 1990-tallet.
Da gikk halve boksamlingen tapt. Men det var én bok han ikke hadde hjerte til å kaste. Romanen «Mesterverket» av den franske forfatteren Émile Zola lukter fortsatt brent.
Da han ble invitert til å delta i litteraturprogrammet «Brenners bokhylle» for å snakke om en bok som har gjort sterkt inntrykk, måtte det bli denne.
«Mesterverket» handler om en misforstått og latterliggjort kunstner. Han lever i et kunstmiljø i Paris under epoken impresjonismen.
Den fiktive kunstneren jobber svært perfeksjonistisk med et og samme bilde gjennom hele 12 år. Så henger han seg i atelieret. Kona finner ham der, med det uferdige maleriet.
Etter å ha lest denne boken, våknet kunstinteressen.
– Det spesielle er at dette er en bok om kunstnere som ble latterliggjort, sier musikeren.
Borg trekker også fram at han symes det fine med boken er at forfatteren levde på samme tid som dem han skriver om.
– Mange har skrevet om denne epoken siden, men forfatteren levde i tiden. Det gir en helt annen innsikt, tror Borg.
BEUNDRER IMPRESJONISTENE: Benny Borg har spunnet tankene rundt det maleren Monet gjorde da malerens kone døde. – Monet malte sin døde kone, liggende med silkeskjerf knyttet rundt halsen for å ikke gape. Det er som om jeg som lever i dag skulle ha stått med mobilen og ta bilde av min avdøde kone et kvarter etter at hun var død, sier Benny Borg.
Foto: Javier Ernesto Auris Chavez / NRK– De gjorde noe nytt
Det er noe med epoken i Europa på midten av 1800-tallet, som Borg har en lengsel tilbake til.
– Det virker som det skjedde veldig mye på den tiden, som foto, film, og bilene kom. Det skjedde noe industrielt, samtidig som kunsten forandret seg.
Benny Borg har studert malerkunst.
Han føler sterk sympati med impresjonistene.
De gjorde noe nytt, de gikk ut friluft og studerte fargene og strukturene, er han opptatt av.
– Motivet var egentlig ikke så viktig, men følelsen av hva opplever jeg egentlig nå? Og ikke minst fargespekteret som smeltet sammen. Det ble selve kunsten.
– Det pussige er at «Morgan Kane» er født i 1855, om enn et annet sted, sier Benny Borg og smiler.
- «Brenners bokhylle» i NRK TV:
Hvilken bok har betydd mest for artisten Benny Borg og dramatikeren og slampoeten Fredrik Høyer har med seg hver sin bok for å fortelle om hvorfor boken har gjort så sterkt inntrykk.
- Hør også: Benny Borg i Jul i P2:
Som gutt lå Benny Borg under dyna og holdt lommelykten mens storebroren tegnet. Sånn ble Bennys interesse for kunst vekket, og siden har han hatt mange både sjelsettende og underholdende opplevelser i billedkunstens verden. I Jul i P2 deler artisten noen av disse opplevelsene med oss.
