I barneserien «A.N.T. Farm» ble kraftsalven «Holy fuselage» oversatt til «Å, fy fitte».
I Finland ble det avslørt at Netflix brukte piratkopierte undertekster fra Divx Finland, blant annet omtalt i DN.se.
Netflix har vært raskt ute for å beklage hendelsene. I begge tilfellene har selskapet meldt om feil og fjernet episodene fra strømmetjenesten.
– Hatt dårlig tid
Ole Jan Borgund, leder i Navio, norsk audiovisuell oversetterforening, er bekymret for kvaliteten på oversettelsene og tekstingen.
Han har sett på Netflix’ oversettelser og er ikke imponert.
– En del engelske uttrykk er direkte oversatt. Det er dårlig komprimering, det vil si at tekstene er for lange i forhold til lesetiden. Du får ikke tid til både å se på bildene og lese tekstene. Det er også en del skrivefeil.
Feilene kan tyde på at tekstingen ikke er gjort av profesjonelle, mener han.
– En del av undertekstene er helt ålreit, men det er flere av tekstingene som tyder på at teksterne har hatt dårlig tid, sier Borgund.
Et eksempel på at tekst og bilde ikke snakker sammen. Fra Netflix' versjon av den franske filmen «Klassen».
Foto: Skjermdump/netflix– Dårlig betalt
Men det er ikke noe oversetterne kan noe for, mener han. Borgund peker heller på dårlige honorarer for oversettere, uansett hvilken bedrift man jobber for.
– Jeg vil understreke at dette ikke er noe man klandre oversettere for. Honorarene er veldig dårlige i det private markedet. Oversetterne må jobbe mye raskere for å tjene nok.
Navio er bekymret for kvaliteten på tekstingen.
– Oversettere får for liten tid, og honorarene har stått stille i flere år, til dels gått ned. Da må de jobbe raskere for å tjene penger, og da skjer det en del feil, sier Borgund.
Han kan ikke si hvor store honorarene er. Det varierer fra ulike byrå og ulike programtyper. Oversettere får betalt for per minutt film de oversetter.
Mange vil kanskje ikke mene at god teksting er det viktigste når man ser TV-serier og filmer på Netflix. Men Borgund mener gode oversettelser er essensielt for å bevare et godt, norsk språk.
– God teksting er viktig for å bevare det norske språket. Det er viktig at vi ikke får en anglifisering av språket og at vi skriver korrekt. For mange er tekstene på TV-skjermen det de leser mest, derfor er det viktig at språket der er godt. Og selv om mange føler de snakker godt engelsk, er det mange nordmenn som har behov for norske tekster, sier han.
Ønsker god kvalitet
Netflix’ norske kommunikasjonsrådgiver sier at Netflix er opptatt av at det skal være god kvalitet på de norske tekstene.
– Vi ønsker at våre brukere skal ha en fantastisk opplevelse av å bruke Netflix. Tekster er en viktig del av denne opplevelsen for brukere i Norge og Norden for øvrig, hvilket gjør dette svært viktig for oss, også. Heldigvis opplever vi svært sjelden at det er noe galt med undertekstene, sier Henning Sverdrup i Slaeger Kommunikasjon, som er Netflix PR-bybrå i Norge.
Ifølge Sverdrup kommer de fleste av tekstene fra film- og TV-distributørene. Han kan ikke si hvor mange av filmene og TV-seriene Netflix tar sikte på å oversette selv.
– I de fleste tilfellene er det distributørene av TV-seriene og filmene selv som står for undertekstene, sammen med selve episoden av en TV-serie eller en film. Netflix betaler betydelige summer for rettighetene til å vise TV-serier og filmer, og undertekstene er en del av det vi betaler for, sier Netflix’ kommunikasjonsrådgiver.
SDI Media og Broadcast Text er blant de to største tekstbyråene i Norge, og begge leverer oversettelser til Netflix.
SDI Media ønsket ikke å uttale seg om saken, og Broadcast Text har ikke svart på NRKs henvendelser.
Les også: – Uholdbart av Netflix
Sier opp i protest
I Finland har det vært opprør blant landets oversettere denne høsten. 1. oktober ble 110 oversettere utkontraktert til Broadcast Text, et stort oversetterbyrå. Som en konsekvens av det, valgte 98 av oversetterne å si opp jobben uten varsel.
Oversetterne fryktet at de ville miste opphavsrettigheter til arbeidet sitt og få mindre betalt for oversettingen.
Én av de 98 som trakk seg fra MTV Media, har i bloggen sin beskrevet et møte med Netflix’ Neil Hunt. Hunt er ansvarlig for Netflix’ oversettelser og undertekster.
Bloggeren skriver at det «fort ble klart at Netflix ikke kjenner til utfordringene som er knyttet til teksting og viktigheten av god teksting for seeres som ikke snakker engelsk.»
Bloggeren skriver at Hunt innrømmet at kvaliteten på tekstene ikke er viktig for Netflix. Han viser til at seerne selv kan melde ifra om dårlig teksting.
«Hunt sier også at crowsourcing kan være interessant som en måte å produsere undertekster på», skriver bloggeren.
Med crowdsourcing mener en felles dugnad hvor frivillige bidrar til å løse en felles oppgave, i dette tilfellet å skrive undertekster til filmer og TV-serier.
Feilsitert
Netflix avviser at de skal ha kommet med slike uttalelser.
– Neil Hunt har ikke sagt dette. Her har han blitt sitert feil, sier kommunikasjonsdirektør i Netflix, Joris Evers.
Men strømmetjenesten bekreftet at de har et prøveprosjekt gående med Amara, som jobber med crowdsourcing av tekster.
– Selv om vi i et svært lite prosjekt tester ut Amara, så bruker ikke Netflix i dag tekster med opprinnelse i crowdsourcing, og vi kan ende opp med å ikke bruke de overhodet, sier Joris Evers.
Ord mot ord
NRK.no har vært i kontakt med bloggeren. På grunn av konflikten mellom tekstbyråene og oversetterne i Finland ønsker hun å forbli anonym.
I en e-post skriver hun at hun pratet med Neil Hunt under lanseringsfesten i Finland 18. oktober. De utvekslet visittkort og pratet om Netflix’ strategi for oversetting av TV- og filmproduksjoner.
Bloggeren fastholder at Neil Hunt ga henne de aktuelle sitatene.
