Hopp til innhold

Barnefilmene skal redde kinoåret

Etter en laber kinovår håper norsk filmbransje at populære barnefilmer skal redde kinoåret 2015. – For mange norske barnefilmer baserer seg på etablerte merkevarer, mener filmkritiker Kjetil Lismoen.

Doktor Proktors prompepulver

VENDER TILBAKE: Doktor Proktors prompepulver trakk mange publikummere, og i høst kommer Doktor Proktors tidsbadekar på kino.

Foto: Maipo Film AS

I dag lanserte Norsk filminstitutt (NFI) årets norske filmhøst. Foruten storsatsingen Bølgen som har premiere 28. august, domineres listen av trygge barnefilmer.

Blant dem er Karsten og Petra på safari, Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin, Doktor Proktors tidsbadekar, Julekongen – Full rustning samt Solan og Ludvig – Herfra til Flåklypa.

Barnefilmer er ofte filmene som trekker aller mest publikum til kinosalen.

– Det blir en sterk og spennende filmhøst. Mange av filmene burde nå ut til et bredt publikum, sier Sindre Guldvog, direktør i NFI.

Les også:

Sindre Guldvog

SPENT: Sindre Guldvog i NFI tror høstens lanseringer vil nå et stort kinopublikum.

Foto: Jarl nymo / NRK

Svakt kinoår hittil

Hittil i år har norske kinofilmer oppnådd svært dårlige besøkstall, med en markedsandel på kun 3,8 prosent.

Først i høst kommer de største filmsatsingene på kinolerettet – og det i løpet av en periode på kun fire måneder.

– Det er opp til produsentene å bestemme når de lanserer filmene, men når så mange kommer på kort tid, blir det hard konkurranse dem imellom. I en optimal verden tror jeg en ville tjent på å spre filmpremierene bedre, sier Sindre Guldvog.

Det er Kjetil Lismoen, redaktør for Rushprint og filmkritiker for Aftenposten, enig i.

– Produsentene har funnet ut at filmhøsten stort sett lønner seg, og norske barnefamilier har nærmest et umettelig behov for norsk barnefilm,sier han.

I Falun tapar eg jo ein medalje på grunn avslutningsferdigheitene mine. Ikkje fordi eg var sliten. Eg har jo eigentleg ikkje noko val om skal eg kunne hevde meg i fellesstart.

Didrik Tønseth
Kjetil Lismoen

KRITISK: Filmkritiker og redaktør Kjetil Lismoen frykter for mangfoldet av norsk film.

Etterlyser nye fortellinger

Lismoen tror barnefilmene vil bidra til at filmåret blir godt – økonomisk sett.

– Men hvorvidt filmåret blir godt kunstnerisk eller med tanke på variasjon, gjenstår å se, sier han.

Lages det for få originale barnefilmer i Norge?

– Definitivt. Det er for mye safing og barnefilmer som baserer seg på etablerte merkevarer. Vi må kunne forføre yngre generasjoner med nye fortellinger, sier Lismoen.

Les også:

Karsten og Petra/Doktor Proktor

BOKBASERT: Både Karsten og Petra-filmene og Doktor Proktor-filmene er basert på bøker, skrevet av henholdsvis Tor Åge Bringsværd og Jo Nesbø.

Foto: Filmweb

– Står seg godt alene

Cornelia Boysen fra Maipo Film har blant annet produsert Doktor Proktor og Flåklypa, er ikke bekymret for mangfoldet og synes det er positivt med mange barnefilmer.

– Jeg tror god film avler et stort publikum, og at flere suksesser er bra for norsk film.

– Er det problematisk at flere norske storfilmer kommer samtidig?

– Nei. Dette er sterke prosjekter som står seg godt alene. Det er alltid marked for norske familiefilmer blant det norske kinopublikummet.

Cornelia Boysen

POSITIV: Produsent Cornelia Boyesen mener de mange barnefilmene styrker norsk film.

Foto: Jarl Nymo / NRK

Kulturstrøm

  • Taylor Swift slår sin egen vinylsalg-rekord

    Taylor Swift solgte 700.000 eksemplarer av «Tortured Poets»-platen på bare tre dager fra fredag og ut helgen, melder Billboard.

    Det er ny rekord. Den gamle rekorden innehadde Swifts plate «1989 (Taylor's Version)», som ble sluppet i oktober i fjor og solgte 693.000 eksemplarer på sin første uke.

    (NTB)

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.