Barn og unge ber om hjelp til TV-serieavhengighet

Inntoget av strømmetjenester på TV-skjermen har ført til at TV-serien har fått sin renessanse. Når gikk du sist en hel dagen uten å høre noen snakke om «Making A Murderer», for eksempel?

Nå forteller hjelpetjenesten Klara Klok at de i økende grad får henvendelser fra barn og unge som mener de har blitt avhengige av TV-serier. Det samme gjelder tjenesten Ung.no.

Les hva de unge skriver i faktaboksene. (I bunnen av saken for mobilbrukere)

– Vi får flere spørsmål, der unge henvender seg til oss og forteller at de har et problem med dette. De ser mer tv-serier, og det går ut over skolegang, søvn og sosial kontakt med andre, sier psykologspesialist Andreas Vikan Seljseth hos Klara Klok.

Flere og flere henvendelser

Henvendelsene har blitt flere de seneste årene.

– Det er vanskelig å si hvor mange, men det har vært en økning de siste årene. Det har nok sammenheng med at tilgjengelighet på strømmetjenester har blitt større, og at det finnes flere tv-serier for unge, sier Seljseth.

Klara Klok forteller at problemet er størst i aldersgruppen 13–20 år.

– Det eneste de gjør etter skolen er å se på tv-serier. De er lite sammen med venner. TV-serier er bare et av problemområdene. Andre sliter med tv og dataspill. For mange har dette en funksjon. De gjemmer seg bort i tv-serier, for å slippe å forholde seg til problemene i hverdagen. Det blir en flukt fra de virkelige problemene, sier psykologen.

Medietilsynet: – Ikke bare de unge

– Både Klara Klok og Ung.no mottar henvendelser fra unge som er bekymret for at de bruker for mye tid på tv-serier. Hva tenker Medietilsynet om det?

– Dette er ikke en fenomen som bare gjelder unge. Jeg tror dette gjelder like mye for voksne. Jeg tror det er mange voksne som kan kjenne seg igjen i at de har brukt en hel helg på å se på House of Cards for eksempel, sier Anders Engelstad i Medietilsynet.

Han tror tv-serieavhengigheten er en del av en større utfordring der folk bruker mer og mer tid foran en skjerm. De anbefaler unge å snakke med foreldrene om avhengigheten.

– Først og fremst anbefaler vi å snakke med foreldrene. Så tenker vi at det er lurt å sette seg noen realistiske mål, og sette en dato for når man ønsker å begynne å kutte ned. Det er også viktig å fylle det tidsrommet som den aktiviteten har tatt, med noe annet. Så må man belønne seg selv.

– Er det realistisk?

– Det er en utfordring. Det er først når man vil det selv at kan gjøre noe med det.