Hopp til innhold

Barn kan bestevennenes passord

Hvert tredje norske barn kjenner de personlige passordene til en eller flere venner. Det bekymrer Medietilsynet.

Facebook

Facebook-passordet til bestevennen er ingen hemmelighet.

Foto: KAREN BLEIER / Afp

Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2012» legges frem onsdag, og for første gang er det kartlagt at mange barn deler passordene sine med bestevenner.

Det gjelder over 30 prosent av barna mellom 9 og 16 år, viser undersøkelsen.

– Som en tannbørste

– Det kan være praktisk dersom de glemmer passordene. Det kan også være at de ser på det som en form for tillitserklæring, sier Pia Lang. Hun leder Medietilsynets Trygg bruk-senter.

– Barna sitter ofte på sosiale medier sammen. De ser på hverandres profiler og følger med på hva som skjer. Det er likevel aldri lurt å dele passordet med andre. Det er omtrent som en tannbørste, like privat, sier Lang.

Hør reportasjen i Kulturnytt:

Hun sier at det også kan få alvorlige konsekvenser, som tyveri av identitet.

Foreldre på banen

Undersøkelsen viser også at mange barn ønsker mer informasjon fra foreldrene sine.

– Foreldre har en jobb å gjøre. De må lære barna sine nettvett, slik at de kan beskytte seg mot mobbing på sosiale medier og tyveri av identiteter, sier Lang.

Christian Meyer

Christian Meyer i Slettmeg.no

Foto: Jan Tore Verstad

– Barna oppfatter passord ofte som en del av leken på nettet. Det er viktig at de lærer nettvett før de som voksne kanskje gir fra seg passordet til nettbanken også, sier Christian Meyer i nettjenesten Slettmeg.no.

Stor tilgang på medier

Undersøkelsen viser også stor tilgang på medier. De aller fleste barn har TV, PC og DVD-spiller hjemme.

98 prosent av barna i alderen 12–14 år og 91 prosent i alderen 9–11 år har egen eller deler mobil.

Fra 2010 til 2012 har andelen barn som har egen mobiltelefon økt fra 90 til 95 prosent, viser undersøkelsen. Mobilbruken øker med alderen.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober