I Norge finnes det ingen statistikk, men utenlands lider omtrent 35 prosent av klassiske ballettdansere av spiseforstyrrelser. Og det er ingen grunn til å tro at det er bedre her i Norge, sier Jorunn Sundgot Borgen, som forsker på spiseforstyrrelser ved Norges Idrettshøyskole.
- Det er klart at det er en overhyppighet blant klassiske dansere i forhold til befolkningen generelt. Og det gjelder også langt ned i alder, sier Sundgot Borgen.
De flinkeste er de tynneste
Marianne Johansen var blant dem som drømte om å leve av å danse klassisk ballett. Hun var villig til å gjøre alt for å nå målet, og på det magreste veide hun med sine 1 meter og 70 centimenter bare 45 kilo.
- Jeg begynte å danse da jeg var fire år, og begynte å slanke meg da jeg var 17. Jeg så at de flinkeste spiste veldig lite, og tenkte jeg fikk prøve det for å se om det kunne hjelpe. Jeg skjønte med fornuften at noe var galt, men hadde samtidig veldig lyst til å bli tynnere, forteller hun.
Normaliserer det usunne
Jorunn Sundgot Borgen mener at kravene knyttet til utseendet gjør det vanskelig få en solorolle hvis man har noen kilo ekstra. Det som uroer henne aller mest er at danserne lever i et miljø som normaliserer det usunne.
Knut Breder, som er leder ved Operaens Ballettskole, hevder at skolen tar problemet på alvor.
- Først og fremst er vi bevisste på at vi ikke fokuserer kroppsstørrelse og kroppsfasong, men at vi legger vekt på hvordan danserne jobber, sier han.
Men Marianne Johansen mener problemet burde fått mer oppmerksomhet.
- Konsekvensen av at det ikke bli sagt noe om det, er at man må forholde seg til det man ser. Og man ser at de flinke er veldig tynne, sier Marianne Johansen.
Av Ingrid Braate
Kulturnytt NRK P2, 17. april 2001
Bearbeidet for nett av Tori Skrede