Bakvendte bøker latterliggjøres: – Som å gå med lua over hendene

– Og med dette sier vi takk for oss og legger ned hele bransjen, sier et samlet interiørdesignerkorps mens de haster av gårde for å sette seg selv ut på skogen for å dø, skriver Atle Antonsen på Instagram.

Man trenger ikke lese mellom linjene for å forstå at kommentaren er rettet mot interiørtrenden NRK omtalte onsdag, der bøkene skal settes feil vei i bokhylla. (Mye fordi en skjermdump vises. journ.anm.)

Men det er ikke bare bøkene som står med ryggen mot veggen.

Antonsens innlegg er likt av «Turboneger»-bassist og NRK-programleder Thomas Seltzer og over 6000 andre. Man trenger ikke bla langt i kommentarfeltet for å konkludere at det er en omstridt trend blant annet møbelgiganten IKEA fronter.

Også Riksarkivet har meldt seg på trenddebatten, med et noe ironisk Facebook-innlegg.

• Les saken som startet oppstyret: Ny interiørtrend: Nå skal bøkene stå feil vei i bokhylla

– Som å gå med lua over hendene

Men er det egentlig en trend at bøkene dras bakvendt inn i bokhyllene? Nei, svarer samfunnsgeograf Karl-Fredrik Tangen, som underviser i forbrukersosiologi og medier ved Høyskolen Kristiania.

– Det er et fenomen som får mye oppmerksomhet, fordi det er motsatt av slik det skal være. Det blir som om man går med lua over hendene. Bøker skal tradisjonelt stå med ryggen ut, så man kan identifisere hva slags bøker det er, sier Tangen.

Han betegner fenomenet som «upraktisk», og mener reaksjonene viser hvor naturliggjort del av et hjem bøker er. At noen sorterer dem med ryggen inn, sier mer om at noen folk har et behov for å bryte konvensjoner, tror Tangen.

– Det er jo motens krav. Interiørdesignere vet at de trenger bøker hjemme, fordi det er sånn det skal være, men vet ikke helt hvordan de skal sette de inn. Ved å sette de feil vei, viser de at de forstår hvordan man markerer seg estetisk, sier Tangen.

Kan være retro

Trenden er heller ikke spesielt ny. Snarere retro, skal man tro tilbakemeldinger fra flere boksmarte lesere av NRK.

NRK-leser Bjørnar Munkerud har bladd frem flere kilder som viser at det på studierom i middelalderens klostre var vanlig praksis å lenke fast bøkene til skrivebord og hyller gjennom ryggen.

Dette ifølge nettsidene til verdens største museumsinstitusjon, Smithsonian og den britiske avisen The Telegraph.

Bytter ikke side

Forfatter Simon Stranger mener omslaget er bøkenes ansikter, og derfor nødt til å synes i bokhyllene.

– Det viser personligheten til boka, og hva som er inni. Å sette den inn feil vei blir litt rart, sier Stranger.

Boligstylist Carolina Ljung bytter ikke side fordi folk lar seg provosere av trenden hun er en ivrig tilhenger av.

– Det er min måte å gjøre det på, sier hun.