De to første bindene består av 1829 sider, og der gjennomgås samtlige av kirkekantatene til Bach. Og enda kommer det et tredje bind med tekstene til de større verkene som pasjonene.
Dette storverket om Bachs tekster tar utgangspunkt i hvordan tekstvalget er preget av forkynnelsen og kristendomssynet i Bachs tid, i det tidlige 1700-tall.
Tekstdiktningen og bruken av kjente salmevers henger sammen med en sentral bibelutgave i tiden, en fem binds kommentar-Bibel ved hoffpredikant Johannes Olearius, utgitt omkring 1680 og viktig for ettertiden, også frem til Bachs død i 1750.
De to første bindene består av 1829 sider, og der gjennomgås samtlige av kirkekantatene til Bach. Og enda kommer det et tredje bind med tekstene til de større verkene som pasjonene.
Forkynnelsen
Dette storverket om Bachs tekster tar utgangspunkt i hvordan tekstvalget er preget av forkynnelsen og kristendomssynet i Bachs tid, i det tidlige 1700-tall. Tekstdiktningen og bruken av kjente salmevers henger sammen med en sentral bibelutgave i tiden, en fem binds kommentar-Bibel ved hoffpredikant Johannes Olearius, utgitt omkring 1680 og viktig for ettertiden, også frem til Bachs død i 1750.
Typisk for Olearius-bibelen er frodige uttrykk man møter i Bachs kantatetekster som ”Kreuz-stab”, altså ”kors-stav” og Sünden-Wassersucht”, altså ”syndens sykdom”. Olearius tar avstand fra tendensen i tiden til fornuftskristendom, og han bruker salmevers slik som Bach bruker salmevers i kantatene. Men det er ikke for at menigheten skal være aktiv i salmesangen, men for å lære av salmens tekst.
Vi vet ofte ikke hvem som har laget de nydiktetede tekstene til Bachs kantater. Men det virker overbevisende fremstilt i dette verket hvordan både kantatedikter og komponist er barn av sin tids teologi.
Styreformann
Forfatteren legger ikke fingrene i mellom når han beskriver behovet for sin egen bok. Han heter Martin Petzoldt og er en ledende skikkelse i dagens organisterte Bachvirksomhet. Han er styreformann i Bachselskapet, Neue Bach-Gesellschaft, og han er teologiprofessor i Leipzig i kombinasjon med en prestestilling i selveste Thomaskirken, Bachs gamle kirke.
Forfatteren sier at det hittil har det vært skrevet mye om musikken til Bach, men lite om tekstene. Og det må man gi ham rett i. Forfatteren kaller det en mangel på seriøs gjennomgang av tekstene til Bach.
Mange artikler på tidligere plateutgivelser er et ”villniss” i behandlingen av spørsmål som har med teologi, gudstjeneste, salmer og bibelvitenskap å gjøre.
Tallsymbolikk
Martin Petzoldt avviser ganske kontant at Bach skulle være inspirert av tallsymbolikk i sin komponering. Han går dessverre ikke noe særlig inn på dette, som mange har vært opptatt av og begrunnet på ulike måter. Petzoldt advarer mot ”å fornedre troen, teologien og musikkens kunst til et konglomerat av tallforhold, og det er uansvarlig overfor Bachs verk og person.”
Han minner om at i Bachs tid var Bibelkunnskapen mye større enn i dag, og de bibelske tekster ble lest ganske direkte, uten våre dagers kritiske briller.
For tiden er det en bølge av framførelser av Bachkantater over landet, blant annet i flere norske domkirker som en del av gudstjenestene. Disse kommentarbøkene til Martin Petzoldt er ikke de eneste, men de grundigste i å gi bakgrunn og innsikt.
Martin Petzold: Bach-Kommentar.
Bind 1 og 2: Die geistlichen Kantaten
Internationale Bachakademie Stuttgart og Bärenreiter Verlag 2004-2007
