I en liten sirkel rundt den lysegrønne scenen sitter små kropper tett i tett.
– Puuus, hviner småbarna frydefullt idet en sort katt gjør entré, men alle forsøk på å dra dukken i halen blir avverget av mammaer, pappaer og barnehagepersonell denne gangen. Sånn er det ikke alltid, røper dukkespillerne Kjersti Germeten og Marianne Edvardsen på Oslo Nyes dukketeater.
Stor pågang
De fikk god respons fra både presse og publikum med sitt babyteater for fire år siden, og har nå gjentatt suksessen i trikkestallen på Torshov i Oslo. Snart skal stykket også til Bergen og Den Nationale Scene.
Pågangen i Oslo har vært så stor at det ligger an til ekstraforestillinger frem til påske, og etter utallige utsolgte forestillinger har dukkespillerne blitt vel vant til sjarmerende innspill fra sitt unge publikum: Noen ganger stormer de ivrige små rett og slett scenen.
– Det er spennende, fordi vi må være så ekstremt tilstede for barna. Forestillingen forandrer seg fra gang til gang ut fra hvordan ungene reagerer, forteller Edvardsen og Germeten, som sammen har stått for både idé og gjennomføring.
Vil ikke pedagogisere
Handlingen i stykket er enkel: Vi følger en liten guttebaby fra han fødes og mens han begynner sin ferd inn i verden. Høydepunktet er at han møter en katt, som i likhet med ham selv er både lekelysten og nysgjerrig. Sammen utforsker de verden på baby- og mjauespråk, akkompagnert av bjeller og Claude Debussys musikk.
– Vi har med vilje laget en enkel historie som barna kan kjenne seg igjen i. Vi ønsker ikke å pedagogisere, men å gi barna en stille, magisk stund, sier Kjersti Germeten.
Ideen til stykket oppsto etter at de i lang tid hadde observert småbarn på teaterforestillinger som egentlig var beregnet for eldre barn, og de mener den store pågangen viser at de har truffet et behov.
– Små barn må ikke ha teater, men det er tydelig at folk har et ønske om å gjøre noe felles. Visst fins det andre tilbud for foreldre med småbarn, som babykino for eksempel, men det er mer for foreldrene enn for barna. Vi vil gi ungene en halvtimes opplevelse som er levende og nær og som ikke foregår fra en TV-skjerm. Det tror vi er viktig, sier Marianne Edvardsen.
– Bra for de minste
Nikolaj Frobenius og Alexander Borgen som hadde tatt med seg barna August (7mnd) og Hanne (1 år)
Målgruppen for stykket er barn fra ett til tre, men både eldre og yngre unger dukker opp, forteller dukkespillerne.
– Det er veldig bra tilpasset de aller minste, mener Nikolaj Frobenius, som hadde tatt med seg sønnen August (7 måneder) på teater for første gang.
– Selv han som egentlig er litt for liten, tror jeg han fikk med seg noe av stemningen, formene og lydene. Jeg synes det er fint å gi ham en tidlig erfaring med teater, sier Frobenius, og får støtte av kameraten Alexander Borgen med datteren Hanne på ett år.
– Det er bra å ha noe å gjøre når man har pappaperm. Og jeg tror Hanne likte det, hun lo i hvert fall godt av katten!