Avgjorde Mesternes mester fra straffemerket

Dagen etter kvinnedagen og i den niende sesongen kom det endelig en kvinnelig vinner av Mesternes mester.

Gro Hammerseng-Edin lå et godt stykke bak sin motstander Espen Jansen i finalen.

Men da den siste øvelsen handlet om å treffe en leirkrukke med en stein fra ni meter, var ikke den tidligere landslagskapteinen i håndball tung å be.

Liker ikke straffer

Men Hammerseng-Edin følte seg ikke så komfortabel med øvelsen som man kanskje skulle tro.

– På mine gamle dager har jeg jo hatet å ta straffe. Jeg likte det da jeg var yngre, men de siste fem-seks årene har jeg ikke tatt en eneste straffe. Jeg måtte prøve å tenke at jeg siktet på hjørnet på et håndballmål, og prøve å treffe i krysset. Da er det deilig å vite at jeg mange ganger tidligere har klart å prestere når jeg har hatt kniven på strupen, sa en strålende glad vinner like etter at hun hadde løftet pokalen.

– Hva tenker du om å være den første kvinnelige vinneren?

– Det er litt viktig. Vi jentene i huset har snakket mye om at det var på tide, og vi heiet på hverandre, sier hun.

– Prøvde å bare klinke til

Motstanderen Espen Jansen har vært ustoppelig gjennom hele konkurransen, og Gro Hammerseng-Edin anså ham som favoritt da hun fikk se en finaleløype som utfordret koordinasjon, koordinasjon, presisjon, smidighet og styrke.

– Da jeg så løypa tenkte jeg at han var favoritt, og jeg visste at jeg måtte være knivskarp på et par av øvelsene for å ha sjanse. Det eneste jeg tenkte jeg var bedre i, var å håndtere de ballene eller å treffe den krukka, sier hun.

• Les også: – Glad jeg gikk ut med stil
• Les også: Kurt Asle Arvesen: – Jeg ble utrolig nervøs

Hun var full av ærefrykt for hva Jansen er i stand til å utføre.

– Han har gått på en line i hagen utafor huset det vi bor. Og jeg var på lag med ham da han gravde sand, og jeg har aldri sett noen grave sand så raskt før. I tillegg er jeg jo verdens stiveste dame, så jeg skjønte ikke hvordan jeg skulle komme med kroppen min under det hinderet, sier hun.

– Tenkte du at det var kjørt da Espen ledet såpass mye?

– Jeg tenkte at han kan slite med å treffe den krukka, så jeg må bare fortsette å grave og presse meg under. Det er ikke akkurat det samme som å kaste en ball. Men sånn som vi trener, handler det om å kaste hardt og rett, og da går det ofte bedre enn når man skal ta et slakt kast. Så jeg prøvde bare å klinke til, sier hun.

Skuffet finaletaper

Espen Jansen var knust etter finaletapet, og var spesielt kritisk til sin manglende evne til å treffe leirkrukka. Han bommet på alle sine fire steiner, mens Hammerseng-Edin traff på sin andre.

– Jeg prøvde å sikte i stedet for å kaste hardt. Jeg skulle bare ha kitta til slik jeg gjorde etter at hun hadde truffet.

Jansen legger ikke skjul på at skuffelsen var stor.

– Det hadde vært helt fantastisk å vinne. Men det var gøy å komme til finalen, og jeg har fått vist hva turn står for. Det er alle idretters mor, og jeg tror jeg har fått vist at det er en idrett hvor man lærer seg å beherske det aller meste.

• Les også: Her er drømmedeltakerne i Mesternes Mester
• Les også: Trente med lyskjegler hjemme: – Jeg var ekstremt godt forberedt

– Jeg får gåsehud

Dag Erik Pedersen var en programleder i helspenn noen få minutter etter den dramatiske finalen:

– Når Gro Hammerseng-Edin går fram der på sitt siste kast så var hun ikke på en sandstrand i Portugal. Hun var på straffemerket i en OL-finale, og hadde det samme killerinstinktet, sier han.

– I motsetning til Espen, som får mange forsøk og bommer på alle, så går hun for gull og får klokkerent treff. Alle hennes sanser var i den steinen. Jeg får gåsehud av å snakke om det, sier Dag Erik Pedersen.

– Er det forløsende for dere som programskapere å endelig få en kvinnelig vinner?

– Ja, jeg opplever det som et stort øyeblikk, og jeg håper det kan være inspirerende. Etter 30 øvelser er det mulig å komme først for en jente.

– Hvordan jobber dere for å sikre en rettferdig finale?

– Den må være nøye balansert, og vi håpet at det kunne bli en duell helt til slutt. Vi måtte unngå at det noen av finalistene ble favorisert. Vi kunne ikke ha for mange akrobatiske øvelser, for da vil en turner på 1,68 ha en stor fordel mot ei dame på 1,85, det sier seg selv. Folk skal kunne si til hverandre etter finalen at den var rettferdig, sier Pedersen.