Avansert idioti

Å skille mellom menneskets handlinger, og hendelser i naturen – kan av og til by på utilsiktet komikk.
Det opplevde vi i Studio Sokrates denne uken.

Katter
Foto: VADIM GHIRDA / AP

Hør: Studio Sokrates: Hannah Arendt og Gil Evans del 8, 10.04.2010

Kunsten å ikke ta ansvar
En gang i tiden hadde jeg en lærer som anstrengte seg for å tvinge forskjellen på en hendelse og en handling inn i skallen på en flokk åndsfraværende elever.
Det han ønsket å demonstrere var at våre handlinger også medfører at vi er ansvarlige for det vi foretar oss.

Og det liker vi ikke. Å være ansvarlige, mener jeg. Så vi tolker gjerne vårt eget handlingsmønster inn i et hendelsesforløp og sier: «Jeg ble sint», eller «jeg ble gift» eller «jeg ble skilt» eller «jeg ble full», og så videre. (ad nauseam).

Men vår optimistiske lærer filosoferte med eksempler, akkurat slik Sokrates gjorde. Han må ha tenkt at hvis han klarte å finne et eksempel som disse pubertets-lasaronene kunne ta til seg eller på et eller annet vis reagere på, så ville poenget hans kanskje trenge inn under hjernebarken gjennom en underjordisk tunell i hormonsirkuset nede i klasseværelset:

Tigeren og misjonæren
«Hvis en tiger sitter oppe i et tre og hopper ned på en misjonær og spiser ham opp, så er dette en hendelse – det er noe som skjer i naturen, omtrent slik godt eller dårlig vær er noe som skjer – utenfor oss». «Men,» fortsatte han: «Hvis nå en misjonær sitter oppe i et tre og hopper ned på en tiger og spiser opp tigeren, så er dette en handling!»

Poenget var å få oss til å innse at misjonæren er et menneske og i egenskap av å være et menneske også et vesen som handler, og derfor også et vesen som hører hjemme under en «ansvarshorisont». Sånn er det ikke med en sulten tiger. Den hører hjemme under en annen horisont og det nytter antakelig ikke å prøve å «snakke tigeren bort fra» å angripe misjonæren.

Sivert
Ei venninne av familien vår har en hannkatt som heter Sivert, en «gjellamons» som vi pleide å si nordpå. Altså en kastrert hannkatt. I fjor vår hadde Sivert en stygg uvane: Han gjorde fra seg i blomsterbedet til naboen. Og det likte naturligvis ikke naboen og tok kontakt med vår venninne om Siverts toalettvaner.
Nå er det jo ikke så mye man kan foreta seg i en sånn situasjon. De mest åndsnærværende av oss, og vår venninne hører til blant dem, - de mest åndsnærværende skjønner jo at det viktigste er å prøve å avverge at naboforholdet går til pieces på grunn av «kattjævelen» sin pottetreningspraksis.

«Ja, nu har han Sivert og æ hatt oss en alvorlig prat i lag» sa hun til naboen da han kom for å påpeke at han ikke ville ha kattebæsj i bedet sitt. «Og vi har blitt enige, han Sivert og æ, at han ska slutt å gjør-fra seg i bedet borte hos dokker. Det var han heilt enig i, han Sivert altså. Så nu trur æ vi rett og slett setter oss ned her, du og æ, og tar oss ein kopp kaffe og et stykke formkake»

Avansert idioti
Naboen så komikken i dette. Satte seg ned med nykokt kaffe og et stykke formkake – og situasjonen løste seg mens potensialet for konflikt fislet ut i ingenting.

Nå spørs det bare hvor idiotien skal plasseres. Er det «kattlørva» Sivert som bæsja i blomsterbedet som er idioten? Eller hører idiotien hjemme en annen plass i universet rundt Sivert?
Tenk sjøl!

Veven av menneskelige relasjoner
I denne ukens radioutgave av Studio Sokrates mislyktes jeg i å illustrere forskjellen mellom en hending og en handling, isteden oppsto (ufrivillig, men god) komikk. Det er jo bra. Hele dette eventyret har sitt opphav i at vi leser Hannah Arendts, «Vita Activa», kapittel 25, om «Veven av menneskelige relasjoner og historiene den frembringer»

Arendt peker her på at våre handlinger er det som skaper historien. (Tigeren og Sivert skaper ingen historie i Arendts forstand). Og så holder hun fram et mysterium, nemlig at historien, slik vi kjenner den, etterpå, ikke har en «forfatter».

Musikken:
Vi tar farvel med Gil Evans arrangement og musikk i dag. Borge har plukket fram to innspillinger fra den sene Evans-perioden, nemlig:


1: Thoroughbred
2: Angel (Jimi Hendrix)

Kulturstrøm

  • Julefenomenet fra Grünerløkka

    97 år gamle Alf Folmers debutvideo med julesangen «Jul på Løkka» har fått 30.000 visninger etter at den ble lagt ut på Facebook tirsdag kveld. Forfatter og forlegger Håvard Mossige har skrevet teksten.

    Jul på Løkka! God Jul! Del gjerne videre! Husk å trykke på HD knappen!

    Publisert av Alf Folmer Tirsdag 11. desember 2018
  • Fete riff og rocka jazz

    Hedvig Mollestad Trio er ute med sitt sjette album, «Smells Funny». Albumet har fått gode kritikker, selv om anmelderne er litt usikre på om de skal kalle det rocka jazz eller jazza rock. Nylig spilte de live i NRK Spillerom. Skru på lyden og unn deg en smakebit. Hele radioinnslaget hører du her.

  • Slik var kunståret 2018

    Maleriet av Sylvi Listhaug «Making a Martyr» er en av kunstverkene NRKs kunstkritiker Mona Pahle Bjerke trekker fram i sin oppsummering av hva som har skapt debatt og preget kunståret 2018. Mens utstillingen «Månen» på museet for moderne kunst utenfor København, Louisiana, er årets høydepunkt for NRKs kritiker, representerer det midlertidige 22. juli-minnesmerket den største skuffelsen.Bjerke beskriver minnesmerket som et dusjkabinett. Hele oppsummeringen av kunståret hører du her i Studio2 på P2.

    Maleri av Sylvi Listhaug i Studentkollektiv