Aud Maggi var en av Gestapos råeste agenter

Det var flere nordmenn som jobbet for Gestapo enn vi tidligere har trodd. Og noen av de viktigste agentene var kvinner, ifølge Eirik Veums nye bok.

Angiversken Aud Maggi Andersen

Aud Maggi Andersen var en av Gestapos viktigste agenter. Hun er også én av kvinnene som blir navngitt i Eirik Veums bok. Her i rettssalen, der hun i 1946 ble dømt til døden for angiveri.

Foto: ScanpixNTB / NTB scanpix
Eirik Veum

Eirik Veums to første bøker om de nådeløse nordmennene lå totalt 17 uker på listen over landets femten mestselgende bøker, og Kagge forlag melder om et totalopplag hittil på 133 000 eksemplarer.

Foto: Anders Brekke / NRK

Forfatter og NRK-journalist Eirik Veum tror omfanget av nordmenn som jobbet for Gestapo, samt brutaliteten som de sto bak, kommer til å overraske mange.

Kvinnenes viktige rolle i det tyske sikkerhetspolitiet har også vært underkommunisert, mener han.

– Det har vært viet forholdsvis liten plass til norske kvinner i tjeneste for Gestapo under andre verdenskrig. Mange av tilfellene som jeg nå offentliggjør, har ikke vært kjent tidligere, forteller forfatteren.

Veum navngir 1145 norske statsborgere som på ulike måter jobbet for det tyske sikkerhetspolitiet. Det får han også krass kritikk for.

De nye navnene og den nye informasjonen kommer fram i Veums tredje og siste bind i krigstrilogien Nådeløse nordmenn.

Boken handler om norske kvinner og menn som gikk i tjeneste for det tyske sikkerhetspolitiet. Mange av dem utførte arbeid for Abteilung IV, bedre kjent som Gestapo, og var dermed noen av de mest forhatte nordmennene etter oppgjøret etter andre verdenskrig.

Kvinnene særlig attraktive

Tusenvis av nordmenn jobbet aktivt for tyskerne. Gestapo prøvde å rekruttere norske kvinner og menn fra alle samfunnslag.

Kvinnene var særlig attraktive fordi de ble sett på som ufarlige, men samtidig kunne knytte tette og intime bånd til norske motstandsmenn.

Mennene ga fra seg opplysninger som fikk alvorlige konsekvenser for dem selv og andre innad i den norske motstandsbevegelsen. For noen kunne et erotisk eventyr ende med tortur, mishandling, arrestasjon og død.

– Noen av de viktigste og dyktigste angiverne som Gestapo klarte å rekruttere var kvinner. Dette var ofte unge jenter, som kunne innlede kjærlighetsforhold til motstandsmenn, og på den måte greie å få ut opplysninger som var svært viktige. Flere av dem klarte man ikke å spore opp før lenge etter krigen var over.

Eneste kvinne dømt til døden

Vi trenger å bli minnet om at ondskapen kan være norsk. Også nordmenn kan utføre grusomme handlinger hvis forholdene ligger til rette for det.

Eirik Veum

Eirik Veum skriver om mange unge kvinner som jobbet som for Gestapo under krigen. Ett av navnene på listen i boken tilhører Aud Maggi Andersen. Hun ble en av Gestapos dyktigste angivere.

Hun løste sine oppdrag med «klokskap og dyktighet», ifølge hennes føringsoffiserer. Dette til tross for at hun «bare» hadde folkeskoleutdannelse.

– Aud Maggi Andersen tok i bruk metoder som gikk ut på å inngå seksuelle relasjoner og kjærlighetsforhold med motstandsfolk. På den måten greide hun å avdekke omfattende motstandsvirksomhet i Oslo-området, forteller forfatter Eirik Veum til NRK.

Andersens sønn, Roy Vidar Bernhus (61), har godkjent at NRK publiserer historien om moren. Han synes også det er greit at hun blir omtalt i Eirik Veums bok, selv om han ikke var kjent med innholdet i boken før utgivelsen.

– Det er mange som ikke liker at dette kommer fram. Men jeg ser ikke noen grunn til å ikke fortelle hva som skjedde. Det var så mange nordmenn som var på feil side under krigen, det er viktig at disse historiene kommer fram, sier Bernhus til NRK.

Aud Maggi Andersen skiller seg ut i den norske krigshistorien. I motsetning til en del av de andre som jobbet som hemmelige agenter for sikkerhetspolitiet, så ble hun aldri avslørt av den norske motstandsbevegelsen. Først etter frigjøringen ble det kjent at hun var angiver.

Hun var den eneste kvinnen som fikk dødsstraff i landssvikoppgjøret. Men Aud Maggi Andersen ble ikke henrettet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Arresterte angivere på vei til retten etter andre verdenskrig

Mange som involverte seg i arbeid for tyskerne, fikk svært strenge straffer. Senere ble mange av dem benådet. Her er angivere og informanter på vei til retten etter krigens slutt, sittende på lasteplanet på lastebil.

Foto: NTB scanpix

Ikke interessert i politikk

Historien til Aud Maggi Andersen viser hvordan Gestapo jobbet for å få tak i norske informanter, og også hvordan norske menn og kvinner ga informasjon som fikk katastrofale følger for motstandsmenn som kjempet mot tyskerne:

Andersen ble vervet til tjeneste for det tyske sikkerhetspolitiet i Oslo våren 1944. Da var hun 23 år.

I forkant av dette var hun pågrepet av det tyske sikkerhetspolitiet og hadde sonet både på Bredtveit Fengsel og i Grini fangeleir. Hun ble arrestert fordi hun hadde en viss tilknytning til illegalt motstandsarbeid og hjulpet to unge menn med å flykte til Sverige.

Dermed var hun enda mer interessant som en mulig agent for tyskerne. Hun hadde jo allerede kjennskap til den norske motstandsbevegelsen.

Da hun ble spurt om å samle inn informasjon om norsk motstandsvirksomhet, så takket hun ja til tilbudet. Den unge 23-åringen var ikke interessert i politikk, det var først og fremst ønsket om en bedre økonomi og en bedre livssituasjon som motiverte henne til å jobbe for Gestapo.

Arbeidet ble betalt med gratis hybel, ukelønn, sigaretter og brennevin. Dersom hun leverte gode opplysninger, fikk hun ekstra godt betalt.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Mennesker i gaten under andre verdenskrig

Angivere og informanter for Gestapo risikerte å bli likvidert. Dette bildet er tatt i Norge under okkupasjonen. To NS-medlemmer, begge angivere, ble funnet drept i en leilighet i Løvenskiolds gate 17 i Oslo. Politiet på stedet for å hente likene, mens tilskuere utenfor leiegården. Det er ikke kjent når bildet er tatt.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Henrettet syv menn

Mens Aud Maggi Andersen utga seg for å være hushjelp og involvert i illegal virksomhet mot tyskerne, lyktes hun i å infiltrere en del av den norske motstandsbevegelsen kalt «Formo-gruppen». Sabotasjegruppen hadde utført aksjoner i Drammen, på Lillestrøm og ved Alnabru i Oslo.

Ifølge Veums bok innledet Aud Maggi Andersen et intimt forhold til minst én av guttene i gruppen.

Etter Andersens fyldige rapportering om sabotasjegruppen, bestemte tyskerne seg for å slå til. 27. november 1944 gikk tyske og norske tjenestemenn til aksjon inne på et konditori i Karl Johans gate 17.

Totalt ble 16 unge menn tatt av det tyske sikkerhetspolitiet under aksjonen, og de ble alle siktet for sabotasje. Aud Maggi Andersen spilte en helt sentral rolle i aksjonen mot nordmennene, og det var hennes infiltrasjon som gjorde at sikkerhetspolitiet kunne slå til, skriver Eirik Veum i boken.

Syv av mennene ble skutt og henrettet på Akershus festning i februar 1945, ikke lenge før krigens slutt.

1. mars 1946 ble Aud Maggi Andersen dømt til døden for sine ugjerninger under krigen. Dommen ble omgjort i Høyesterett 19. juni 1946 til tvangsarbeid på livstid. Hun sonet fram til desember 1951, da ble hun benådet.

Snakket lite om krigen

Roy Vidar Bernhus

Roy Vidar Bernhus, sønnen til Aud Margit Andersen, har ikke noe problem med at morens historie kommer fram.

Foto: privat

To år etter at hun ble benådet, ble sønnen Roy Vidar Bernhus født. Han visste lite om morens historie mens hun levde. Det var ikke noe de snakket særlig om.

– Hun sa fint lite om livet under krigen. Men jeg skjønte at det var noe der, og begynte å undersøke hva som hadde skjedd etter at hun døde i år 2000, sier Bernhus.

Hva tenker du om moren din sin historie og at den nå blir fortalt?

– Det er allerede skrevet om henne, blant annet i boken De dødsdømte av Asbjørn Jaklin. Dette er historie nå, og hun er død. Jeg synes det er viktig at historien kommer fram.

Forfatter og journalist Eirik Veum mener historien til Aud Maggi Andersen ikke er særlig spesiell, det var mange unge kvinner som jobbet for Gestapo.

– Det er vanskelig å anslå et antall, men vi snakker om titalls slike agenter av betydning, sier forfatteren.

NRK anbefaler