80 år og litterær superstjerne

Margaret Atwood løftet fram Greta Thunberg og ungdommens klimaopprør som håp for framtida. Nå slipper hun oppfølgeren til «The Handmaid's Tale».

Margaret Atwood holder sin nye bok The Testaments i London
Foto: Dylan Martinez / Reuters

For 34 år siden skremte Margaret Atwood lesere over hele verden med romanen «The Handmaid's Tale». Hennes skildring av et fremtidssamfunn styrt av fundamentalistiske kristne har siden nådd et enda større publikum som tv-serie på HBO.

Denne uka lanserte hun oppfølgeren, «The Testaments» («Gileads døtre» på norsk).

Den kanadiske forfatteren, som blir 80 år i år, mener selv at en verdensomspennende bokturné ikke er noe alternativ. Intervjuet på scenen i The National Theatre i London ble derfor sendt direkte til 1400 kinoer verden over. En unik boklansering som knyttet fans fra alle verdenshjørner sammen.

Verden endret seg til det verre

Forfatteren ble intervjuet av BBCs Samira Ahmed, og første spørsmål var naturlig nok hvorfor Atwood endelig har gitt etter for maset fra lesere om en oppfølger.

Atwood fortalte at hun skrev den første boka, «Tjenerinnens beretninger», på 80-tallet. Hun bodde i Vest-Berlin, og på den andre siden av muren levde mennesker i et samfunn preget av angiveri og mistenksomhet. På 90-tallet falt muren og den kalde krigen var over. Atwood trodde at verden hadde lagt Gilead bak seg. Men den gang ei:

– Ting forandret seg. To fly styrtet i Twin Towers, finanskrisa satte verden på hodet, og en skitten valgkamp endte med at Donald Trump ble USAs president. Da vendte Gilead tilbake til meg.

Kvinner i Buenos Aires protesterer for retten til å ta abort

PROTEST: Kvinner i Buenos Aires protesterer mot abortlovgivningen iført tjenerinnedrakt.

Foto: Alejandro Pagni / AFP

Inspirert av virkeligheten

Forfatteren har alltid hatt som sin rettesnor at hun ikke skal skrive om noe som ikke har skjedd i virkeligheten, selv når hun skriver fremtidsromaner. På spørsmål om inspirasjon til Gilead, nevnte hun flere regimer fra nåtid og fortid: Stalin, Hitler, Pinochet og IS. I «Gileads døtre» bruker hun hendelser fra Argentina på 70-tallet:

– Juntaen stjal barn fra gravide kvinner i fengsel og ga dem til generaler. De nybakte mødrene kastet de så ut i havet fra fly. Slik kunne barn oppleve å vokse opp hos foreldre som hadde drept deres foreldre. Sosial uro og krig er alltid dårlig nytt for kvinner og barn. Det er dem det er lettest å ta.

Regimer som faller

Den nye boka tar opp tråden 15 år etter «Tjenerinnens beretning» sluttet. Mens den første boka ble fortalt fra synsvinkelen til et offer for regimet, går forfatteren denne gangen inn i hodet til en som jobber for og med de onde kreftene; Tante Lydia.

Fra lanseringen av Margaret Atwoods roman Gileads døtre på Gimle kino

LANSERING: I kveld ble Margaret Atwoods lenge etterlengtede oppfølger til «Tjenerinnens beretninger» lansert på Gimle kino i Oslo.

Foto: Gry Elisa Jacobsen / NRK

I «Gileads døtre» utforsker Atwood hvordan et totalitært regime faller, ved ytre og indre motstand.

– Denne gangen var jeg interessert i å utforske hvordan regimer av denne typen ender, fortalte hun.

Optimist

Ifølge dem som har lest den nye romanen, er den optimistisk. Atwood hevder faktisk at hun ser lyst på fremtiden:

– Ser du deg rundt, er det mange mennesker som er villige til å kjempe. Det å gi opp er uansett ikke noe alternativ.

Den engasjerte forfatteren løftet frem dagens unge som løsningen:

– For 50 år siden visste vitenskapsfolk om klimatruslene, men ingen brydde seg. Når jeg i dag ser Greta Thunberg og ungdommens kamp for klimaet, blir jeg optimist. Snart er det de som skal stemme – og da må politikerne være klare for forandring.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Highasakite-konflikt avgjort

    Konflikten om hvem som har rettighetene til band-navnet har pågått i to og et halvt år. Nå har Klagenemda for industrielle rettigheter gitt bandets frontfigur, Ingrid Helene Håvik, medhold i at Highasakite-navnet tilhører henne, skriver VG.

    Highasakite
    Foto: Promo, Lasse Fløde
  • Levde i skjul

    Rapperen Kamelen holdt konserter mens han var på rømmen fra politiet, forteller Marcus Mosele til musikkprogrammet P3X. Som fri mann ønsker rapperen å være et forbilde for unge.

    Slottsfjellfestivalen 2018
    Foto: Tom Øverlie