Hør:
Amerika
Amerika, jeg har gitt deg alt og nå har jeg ingenting.
Amerika 2 daler og 27 cent 17 januar 1956.
Amerika dette holder jeg ikke ut.
Amerika når skal du slutte menneskekrigen?
Dra til helvete med atombomben din.
(…)
Amerika du vil egentlig ikke ha krig.
Amerika det er dem slemme russera.
Dem russera, dem russera og dem kinesera. Og dem russera.
Russland vil ete oss levende. Russland er maktsyk. Hun vil ta fra oss alle bila i garasjene våre. Hun forlanger de iranske oljefelta. Hun vil overta de mellom-amerikanske bananrepublikkene våre.
(…)
Dette er ikke bra. Ugh. Han lære indianer lese. Han trenger store svarte nigger. Hah. Hun tvinge oss jobbe 16 timer dagen. Hjelp.
Amerika dette er meget alvorlig.
(Fra Hyl v Allen Ginsberg, 1956. Overs. O. Angell)
og
Jack Kerouac og Allen Ginsberg møttes på Columbiauniversitetet i New York høsten 1943, Jack 21 og Allen 17 år. De vandret sammen om nettene i New York: Brooklyn Bridge, Times Square, Harlem og snakket kontinuerlig med hverandre om meningen med livet, essensen i tilværelsen og det gode liv. Begge hadde en forfatterspire voksende i hjertet.
Hvordan man skal leve ble viktigere for denne gjengen – en hvorfor man lever. Men det er mer: Maleren begynte å tømme maling rett fra bøtta på digre lerreter som lå på gulvet. Psykologen eksperimenterte med hallusinerende stoffer for å utvide bevisstheten,
Jazzmusikerne sveipet konsertlokalene med maskingeværsalver av bopmusikk, startet institutt for seksualforskning i Indiana – og kunne fortelle at Amerika hadde et seksusalliv. Kerouac og Ginsberg fornyet skrivekunsten ved å sprenge diktet og romanens grenser.
Tørr Martini og atombomber
Aldri var Amerika mer konformt. Idealet var en Buick i garasjen, et dukkehjem med kone og to barn utenfor storbyen og en tørr martini før middag. Kanskje en Valium, Mothers little helper, til fruen på morsdagen hvis hysteriet dundret bak de blå øynene i skallen hennes.
Egentlig var tilværelsen usikker etter to verdenskriger og to atombomber i 1945. Europa lå i ruiner, Mange fryktet med rette at enden var nær, og dette er bakteppet vi kan se den nye generasjonen av kunstnere og tenkere mot: Beatgenerasjonen. De startet en motkultur, en undergrunnsbevegelse – og dette er tema i Studio Sokrates de neste ukene:
Hva kan beatgenerasjonen og jazzen de lyttet til fortelle oss om vår nærmeste fortid.
Yo! Peace! – Marsipangris!
Musikken
Dersom du bruker Spotify kan du høre musikken vi spiller i
1: Muggsy Spanier:
2: Count Basie:
Og her er Jack Kerouac i fransk fjernsyn i 67: Hva er beatgenerasjonen? Kerouac var fransktalende - han lærte seg amerikansk etter skolepliktig alder. Han er svært uvillig - og kritisk til hippiebevegelsen og flowerpower som har tatt over scenen.
