Kjærlighetsbarnet
Tomas slutter seg til velkomsten i entreen, hilser kollegialt og verdensvant på Gjert, men snubler i ordene når turen kommer til Eva.
- Tomas Lydt. Gleder meg. Men jeg ante virkelig ikke.... Jeg mener, Gjert har ikke nevnt at dere - du - er i slike lykkelige omstendigheter.
Etlangt øyeblikk er alles oppmerksomhet rettet mot Eva og hennes lykkelige omstendigheter.
- Lykkelig og lykkelig, svarer hun tvetydig, skifter plutselig hudfarge og spør hektisk etter nærmeste toalett. I stillheten som følger er det umulig å unngå høre hennes halvkvalte rop etter elgen og andre høyre makter.
Når hun litt senere slutter seg til de andre, som i mellomtiden har beveget seg inn i hovedstuen, er hun fremdeles blek, men noe mer fattet.
- Ironisk nok er dette kjærlighetsbarnet vårt, sier hun og peker på sitt lune rede.
- Ironisk, hva mener du? Gjert føler seg igjen vippet av pinnen.
- Vel, Eva ler fåret, vi kan vel ikke akkurat si at dette svangerskapet har vært en opptur for ekteskapet vårt.
Gjert forsøker få sin nervøse latter til å høres godmodig ut, men det blir med forsøket. Karin og Beate veksler megetsigende blikk. Nils tar plutselig ordet og kommanderer alle til bords.
Under hele middagen er det han som holder samtalen i gang, ispedd gamle historier 'til ære for våre nye venner', som han uttrykker det. Tomas, Beate og Karin har hørt dem før og kan le på de rette plassene uten å følge altfor nøye med. De har alle sitt å tenke på.
Et par toalettbesøk senere unnskylder Eva og Gjert seg og setter kursen hjemover.
Mannfolkfortrolighet - igjen
Mot midnatt sitter Tomas og Nils med hver sin kaffe avec i Kråkeslottets
rikholdige bibliotek. Etter å ha gått gjennom resultatene fra siste serierunde på tekst-tv, blir det en lengre pause. Stemningen er trykket.
- Du vet det. Jeg vet det. Jeg vet at du vet. Men du vet ikke at jeg vet, før nå. Nils snakker lavt ut i det etter hvert røykfylte rommet. Han legger fra seg sigaren og hviler hodet på hendene.
- Jeg skjønner visst ikke riktig... Jeg vet hva som du vet at jeg vet...
Tomas' blikk flakker over hyllene.
- Karin og Gjert. Nils spytter nærmest ordene ut.
- Men hvordan, stammer Tomas.
- Det er det samme. Eller forresten. Nils retter seg opp i stolen. - For å vise at jeg stoler på deg... Han lar ordene henge. - Har hatt mine mistanker de siste ukene. Du kjenner Svendsen fra jobben, han gjør jo alt for penger, også
litt gammeldags spionering. Og dette er en liten by, ikke så lett å gjemme seg bort.
- Mener du virkelig at du har latt Svendsen, den skamløse, ubetydelige...
- Uansett, jeg fikk vite det jeg ville - eller ikke ville... Og da bestemte jeg meg for å satse alt på ett kort.
- Og hvilket kort er det, om jeg tør spørre ?
- Å få Karin til å innse hva slags drittsekk Gjert egentlig er, uten noen stor oppvask. Jeg orker ikke slike scener som du måtte gjennom da Beate og denne Gabriel, eller Daniel var det vel, ble 'avslørt'. Si meg, du ville vel ikke gjort det om igjen, om du kunne velge, mener jeg?
Tomas svarer ikke, ser bare tungt opp i taket. Langsomt rister han på hodet.
Nils fortsetter.
- Som du vet har jeg kommet lett til mye her i livet, sier han og snurrer rundt i stolen med hånden vendt ut mot rommet rundt ham.
- Derfor har det blitt ekstra viktig for meg å bevise at jeg kan oppnå noe på egen hånd. Jobben har blitt min arena og jeg ofret det meste for å få den forfremmelsen. Jeg
vet det har gått ut over Karin og ungene, men jeg tenkte at nå som det er i boks skulle alt bli så mye bedre. Og så finner jeg ut at hun bedrar meg med denne, denne... Han leter etter ord, men gir snart opp.
- Men hvordan kunne du vite at jeg kjenner til dette forholdet? Har Beate sagt noe?
- Jeg var ikke sikker før nå i kveld. Da jeg så hvordan du reagerte på Eva, var det ikke rom for tvil. Og som du skjønner ønsker jeg at livet skal gå videre som om ingenting har skjedd. Karin må for all del ikke få vite at
jeg vet. For hun vet at jeg ikke vil kunne stole på henne etter noe slikt, og da blir ingenting som før. Nøkkelordet er diskresjon, skjønner du ?
- Skjønner og skjønner... Hvorfor tror du det er enklere å fortsette et samliv der du egentlig ikke stoler på henne, og hun må leve på en løgn ? Tomas er mer på offensiven nå.
- Kjærligheten skjuler mange synder, sier Nils tonløst etter en liten tenkepause.
- Hvem sier det ?
- Presten. I kirken. Søndager klokken 11.
- Men hva om hun velger å fortelle deg det selv? Eller velger å ikke gi opp Gjert?
- Da er denne kvelden forgjeves. Nils synker sammen i stolen, tenner opp igjen sigaren og lar den brenne sakte ut.
Samtidig er Beate i ferd med å bestille taxi. Hun legger på røret og kikker bort på venninnen som står med ryggen til borte ved vinduet. Hun lurer på om noe noengang vil bli som før.
Skrevet av
Atle J. Gyllensten
