Hopp til innhold

Asterix' far legger opp

Albert Uderzo legger pennen på hylla og overlater Asterix til yngre krefter. – På tide, sier tegneserieviter.

Asterix og Albert Uderzo

Albert Uderzo sammen med Asterix og Obelix. 84-åringen ønsker nå å la yngre krefter ta over jobben med å tegne og skrive serien.

Foto: AFP PHOTO / PIERRE-PHILIPPE MARCOU / Scanpix/AFP

Asterix-skaper Albert Uderzo sier i et intervju med RTL mandag at han ønsket å gi stafettpinnen videre til andre tegnere og forfattere.

– Jeg er sliten. Årene har tatt på. Jeg har bestemt meg for å overlate Asterix til yngre talentfulle tegneserieskapere, sier han ifølge The Times.

84 år gamle Uderzo sier at han vil la sin etterfølger – som han ikke vil navngi – skrive og tegne det 35. albumet om den lille galleren, men at han vil gi assistanse.

– Jeg vil hjelpe min etterfølger med det neste albumet. Det er svært farlig å overta en serie som har hatt suksess over 52 år og 34 album. Men vi må forsøke. Det er det leserne vil ha, sier han i intervjuet.

Fått kritikk for manusarbeidet

Albert Uderzo har siden manusforfatter Rene Goscinnys død i 1977 både skrevet og tegnet serien om Asterix og Obelix' kamp mot romerne.

Uderzos Asterix har fått mye kritikk for å være underlegen den han skapte sammen med Goscinny, som hadde ansvaret for manuset.

– Formkurven til Asterix etter Goscinnys død har vært jevnt nedadstigende, med noen bittesmå oppturer innimellom, sier forfatter, tegneserieviter og D2-journalist Øyvind Holen.

Holen skriver på sin blogg at brorparten av Uderzos Asterix-arbeider har vært «skral lesning».

Øyvind Holen

Øyvind Holen er journalist i D2, forfatter og tegneserieviter. – Det var på tide, er hans reaksjon til nyheten om at Albert Uderzo trekker seg tilbake.

Foto: oyvindholen.wordpress.com
L'anniversaire d'Astérix et Obélix, le livre d'or

«Asterix og Obelix fyller år – Gullboken» kom i forbindelse med 50-årsjubileet for serien i oktober 2009, og er den siste utgivelsen som er kreditert både Goscinny og Uderzo.

Foto: FRANCOIS GUILLOT / AFP

På 80-tallet klarte Uderzo å føre Asterix-arven videre. Selv om seriene ikke var like bra som da René Goscinny skrev dem, var de absolutt godkjente. Men fra og med «Damenes inntogsmarsj» fra 1992 har det stort sett bare vært sorgen. Denne og «Det store himmelfallet» (2005) står igjen som en grov fornærmelse mot alle Asterix-fans, utdyper Holen overfor NRK.no.

– Som å piske liket

Øyvind Holen mener Uderzo er en god tegner, men at 84-åringen de siste årene ikke har klart å skape gode historier om livet i gallerlandsbyen.

– Uderzo har gitt oss historier på tomgang i 20 år. Han har fortsatt streken og figurene, men historiene er bare blitt tynnere, mer banale og idiotiske for hvert nummer, sier han.

Uderzo har hatt en lav produksjonsfrekvens på egen hånd, og det har ofte gått flere år mellom hvert album. Holen mener «Det store himmelfallet» er skrekkeksemplet på hvor dårlig Uderzo fungerer uten tekst fra René Goscinny.

– Det skal godt gjøres å overgå det når det kommer til idiotisk plot, kjedelige bifigurer, tynn historie og manglende historisk koloritt, sier han.

Han er skeptisk til at framtidige Asterix-album kan holde en kvalitet lik albumene Uderzo og Goscinny laget sammen.

– Jeg håper Uderzo har såpass respekt for livsverket sitt at han lar det ligge. Jeg har ikke noe imot flere spille- og tegnefilmer, men å skvise ut nye Asterix-album nå blir mest som å piske liket. På den annen side skal det godt gjøres å gjøre en dårligere Asterix enn Uderzo selv har gjort de siste årene, så kanskje det kan hjelpe litt på ettermælet? spør tegneseriekjenneren.

Saken fortsetter under bildet.

Fra filmen «Asterix og vikingene»

Asterix' univers har blitt både tegne- og spillefilm. Her fra den fransk-danske animasjonsfilmen «Asterix og vikingene» fra 2006, basert på et album fra 1967.

Foto: Foto/Copyright: SF Norge AS

Solgte rettighetene i 2009

Merkevaren Asterix eies nå av det franske forlaget Hachette, etter at Uderzo solgte sine enerettigheter i 2009.

Øyvind Holen forteller at det har vært vanlig i tegneseriebransjen at opphavsmennene ikke selv sitter på rettighetene til universene de har skapt.

– Tegneserier har tradisjonelt sett vært eid av forlaget, og ikke opphavsmennene. Hjernene bak figurer som Supermann, Batman, Donald Duck, Fantomet og så videre er døde for lengst, sier han.

Han sier at dette imidlertid har endret seg de siste par tiårene.

– De siste 20 årene er det blitt vanligere at opphavsmannen selv eier verket sitt, og da Bill Watterson [skaperen av Tommy og Tigern, journ. anm.] førtidspensjonerte seg var det aldri snakk om at noen andre skulle føre serien videre. Vi har heldigvis ikke fått nye Knøttene-serier etter at Charles M. Schulz døde, og DC Comics la også Sandman-serien ned – med unntak av en rekke spinoff-serier – da Neil Gaiman satte punktum. Selv om det var forlaget som eide karakteren, sier Holen.

Gerard Depardieu som Obelix og Christian Clavier som Asterix i «Asterix og Obelix:Oppdrag Kleopatra»

Gerard Depardieu som Obelix og Christian Clavier som Asterix i «Asterix og Obelix: Oppdrag Kleopatra» fra 2002.

Foto: Foto/Copyright: Sandrew Metronome

Album og film til neste år

Det 35. albumet om Asterix, og det første tegnet av noen andre enn Albert Uderzo, er planlagt å komme i slutten av 2012, ifølge The Times.

Samme år vil man igjen kunne se Asterix og vennene hans på kinolerretet.

Spillefilmen «Astérix et Obélix: On Her Majesty's Secret Service», med Gérard Depardieu som Obelix, kommer på kino i Frankrike i oktober neste år.

Uderzo, Asterix og Obelix

Albert Uderzo sammen med skapningene som gjorde ham verdensberømt. Nå sier den 84 år gamle tegneserieskaperen at han skal trappe ned virksomheten og legge tegne- og skrivesakene på hylla.

Foto: STEPHANE DE SAKUTIN / AFP

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)