Åsne Seierstad er et halvt år unna sine siste opplevelser i Bagdad. I dag kom hun hjem fra USA, rett inn i nok et mediekjør med henne i sentrum. Denne gang for å lansere boken "Hundre og én dag. En reportasjereise" som handler om hennes 101 dager som krigsreporter i Bagdad.
Pansret frykten
Fredag 7. november presenterte Åsne Seierstad sin bok "Hundre og en dag". Foto: Birger Jåsund, NRK
Om Seierstad som regel virket uanfektet på TV mens bombene smalt, var nok det nærmere sannheten enn man skulle tro. Frykten hadde hun gjemt langt bort.
- Når man først bestemmer seg for å bli, så kan man ikke lenger kjenne på frykten, det blir som om man har på seg et panser mot frykten. Vi snakket aldri om frykt, det var et ikke-tema.
Da oppstyret rundt bokhandleren fra Kabul sto på som verst tok Seierstad en skrivepause, men da oppstyret la seg var hun i gang igjen.
- Kanskje denne boken reddet meg litt, for da kunne jeg dykke ned i den og være et helt annet sted, sier hun.
En flik av virkeligheten
Åsne har lagt inn en setning som hun har myntet på kritikerne: "Mine rapporter fra Bagdad er mine rapporter, de er forstått i lyd av mitt eget, sikkert ikke tilstrekkelige erfaringsgrunnlag."
- Den setningen kan jeg utenat. Mange kritikere vil misforstå og da er det veldig viktig for meg å si på forhånd at dette er bare en liten bok, og den er min, og det er bare en flik, min flik, av virkeligheten.
Kulturnytt, NRK P2, 7. november 2003
