CNN-journalisten Paula Zahn var i Norge under OL på Lillehammer i 1994 som programleder og ble begeistret for at det norske intervjuobjektet var fra nettopp denne byen. Zahn sa at Norge var det vakreste stedet hun har vært.
Stor interesse i USA om konflikten mellom Åsne Seierstad og bohandler Shah Mohammad Rais fra Kabul.
Onsdag hadde New York Times et hovedoppslag i kunstseksjonen om den norske forfatteren. Der var konflikten mellom bokhandler Shah og Åsne Seierstad hovedtema. I løpet av uken skal forfatteren la seg gjennomintervjue av all mulig amerikansk presse. Konflikten mellom den norske forfatteren og den afghanske bokhandleren har blitt et godt journalistisk poeng alle vil vite litt mer om.
4 minutter i CNN
I det fire minutter lange CNN- intervjuet var også denne konflikten i fokus. Her kan du lese hva Zahn og Seierstad snakket om:
Zahn: La oss snakke litt om hvorfor denne boken er så kontroversiell. Mannen i familien du bodde hos har gått ut og sagt at boken er full og løgn og misforståelser. Hvem er det som forteller sannheten her?
Seierstad: Jeg tror det var veldig tøft og litt for direkte for han å lese om tankene og følelsene til de andre familiemedlemmene. Fordi boken handler jo ikke bare om bokhandleren, men også om hans to koner, hans søstre, hans sønner og deres tanker og historier.
Z: Men hva er det som er så betent her? Hva tror du det er han ikke er i stand til å bli konfrontert med?
S: Jeg tror egentlig at det er boken i sin helhet. Pluss at det er deler av boken han reagerer spesielt sterkt mot. For eksempel den delen der det andre ekteskapet blir omtalt. Ekteskap i Afghanistan dreier seg mye om kjøp og salg av døtre og koner. Min oppfatning er at han kjøpte henne for en liten sum penger, noen klær og litt gull. Det er slik jeg beskriver dette i boken og han er ikke enig i denne beskrivelsen.
Z: Ut i fra din erfaring fra det seks måneders oppholdet hos en familie i det post-talibanske Afghanistan så har vel ikke situasjonen for kvinner forandret seg så veldig mye?
S: Det har nesten ikke forandret seg i det hele tatt. Selvsagt den institusjonaliserte undertrykkelsen er på vei bort, at en kvinne ikke kan gå ut av huset alene, ta utdannelse, ha et arbeid og slike ting. Loven har åpnet opp for dette, men det spiller ingen rolle hvis du har en far som sier nei, eller for den saks skyld en bestefar, ektemann eller onkel. Det er fortsatt mennene som bestemmer. Det er derfor det er så vanskelig situasjonen for kvinner i Afghanistan, fordi man må gå inn i hver enkelt familie og reformere innenfra.
Z: Men Åsne, du må innrømme at kritikken ikke bare kommer fra bokhandleren du bodde hos i Kabul. I The New York Times har to journalister kalt boken din en “en synlig etisk brudd" og at du har “spilt en uskyldig, feminin journalist" for å skaffe deg denne historien. Har du presentert deg feil?
S: -Nei, jeg gikk inn i dette med totalt åpne kort. Vi hadde en avtale om at jeg skulle følge livet til familien. Det ble til og med sagt at hvis det var noe som noen ikke ønsket å bli skrevet i boken, så måtte de si det til meg. Det er så mange ting som ble fortalt til meg i løpet av oppholdet som ikke er tatt med fordi jeg mente det var for intimt.
-På en annen side, Jeg snakket ikke språket. Så det er ikke slik at jeg gikk rundt og lyttet til hemmelige samtaler som var i huset. Alt er blitt oversatt til meg, ord for ord av familiemedlemmer som snakker engelsk.
Noen mennesker kritiserer meg, noen er imot. Det vil alltid være kritikk. Men det som gir meg mest er all varmen og støtten jeg har fått fra afghanske kvinner, som har sagt til meg at boken handler om deres liv. Og det er viktigst nok for meg.
Z: Vel en ting er sikkert og det er at "Bokhandleren fra Kabul" er en et provoserende beretning fra minst en families liv i Kabul. Takk for at du kom innom i kveld.
S: Takk for at du inviterte meg.