Ashes to Ashes
Av Harold Pinter
Regi Pål Sletaune/Eirik Stubø
Med Gisken Armand og Bjørn Floberg
Dette er godt og skremmende teater. Vel gjennomført av Floberg og Armand i vanskelige roller. Teksten er både sannhet og løgn, overgriperen er kanskje offer. Offeret kanskje medskyldig. Men den farlige slutten kunne vært bedre bygget opp gjennom underteksten. Den kom for stutt og brått til det sjokket den vel er ment å være. Pål Sletaune måtte trekke seg pga sykdom midt I løpet, og regijobben er fullført av teatersjef Eirik Stubø.
Med djevelen på lasset
Det er en ubehagelig påstand om mennesket, om mannens kapasitet for ondskap og kvinnens kapasitet for intrige, som den ferske nobelprisvinneren i litteratur byr oss på Nationaltheatrets minste scene, Malersalen, med enakteren «Ashes to Ashes» fra 1996.
Aktørene er Devlin, «Djevelen», og Rebecca. Bibelens Rebecca skapte uvennskap mellom sønnene fordi hun foretrakk Jacob fremfor Esau, og lurte pappa Isak. Pinters Rebecca gjør Devlin sjalu. Tittelen, «Ashes to Ashes», har Pinter fra begravelseseremonien: Av jord er du kommet, til jord skal du bli.
Den alminnelige massemorder
Devlin og Rebecca sitter I dagligstuen sin I et hus med have I en liten universtitetsby der Devlin er stipendiat. Rebecca forteller ganske nøkternt og følelsesløst om en voldelig mann. En hun beskriver som sin nærmeste venn, en hun har gitt sitt hjerte til. Devlin graver og spør.
- Du er en knullegris, sier Rebecca til Devlin. Slik plasserer Pinter en vanlig mann I kategorien for ukontrollerbare drifter. En kategori vi forbinder med overgripere. Nå kan det bli farlig.
Det forblir uklart og uinteressant om Rebecca egentlig har opplevet dette selv. Det er de store kulturelle linjene Pinter er interessert i. Han har selv jødiske foreldre, og når han gir sin kvinnelige rollefigur navnet Rebecca, har vi hele holocaust å hente bilder fra.
Den tvetydige mannen er ganske vanlig hos Pinter, som nok har lest Hanna Arents bok om hvor skremmende alminnelig den store jødedreperen Adolf Eichmann var.
«Ashes to Ashes» er dessuten skrevet I 1996, da vesten var I sjokk over grusomhetene under Balkankrigen mellom serbere, kroater og bosniere.