Tilbake
Det er et drag i den kalde luften
en svarttrost synger bort den gamle natt
en kvinne står ved den gamle tuften
med hus til nedfalls - så forlengst forlatt
Hvitveis lyser langs den slitte veggen
det klukker mollstemt fra en sildrebekk
små knopper svulmer i tuntre-heggen
en tåre drypper ned og tørkes vekk
Det bryter blader i solbærbusker
sevje stiger bak barkens tykke hud
alt liv handler som det innerst husker
på eget vis, som celler i en Gud
Og brisen stryker hennes lyse hår
hun er her, tilbake! Hun heter Vår
Asbjørn Birkeland