Den lange flod
Han traff en kvinne, så lys og fager
med munn som lyste rødt i mørketid
hun kom fra to hundre sommerdager
til fjellene hvor vannet finner sti.
Forvirret, varm, så kåt og urolig
de falt pladask i elskovs-strie elv
om våren fløt de på felles bolig
nå gjaldt det "oss", og aldri mer "seg selv".
Og båten bar i stryk og stille vann
med tiden grå, angrepet av råte
barna kom, ble voksne og gikk i land
men ennå flyter den gamle flåte.
Nå glir den sakte bort fra osens sand
mot regn i havet til den siste strand.
Asbjørn Birkeland