Årsak og virkning

Hvis kaffevannet ikke vil koke – ligger da årsaken da i komfyren – eller i vår bevissthet?

Kaffekjele
Foto: Scanpix

HØR: Den naturvitenskapelige revolusjonen del 4. 3. mars 2007

VIDEO: Phil Woods And When Were Young 1968

(NRK er ikke ansvarlig for innholdet på You Tube)

Morsomt spørsmål. Men hvis det nå altså ikke vil koke. Kaffevannet, altså. Kan strømmen ha gått? Er det noe med bryteren på komfyren? Har jeg slått på feil kokeplate? Kan det ha kommet en ny type vann i kranen som ikke vil koke? Har jeg fylt vann i kjelen før jeg satte over han Kaffelars? Er det jeg som har gjort noe galt – eller ligger feilen utenfor meg?

Alle disse avveiningene ligger i bevisstheten min – og de dukker opp som perler på en snor fordi det forventede resultatet uteblir: Jeg har satt over kaffekjelen, men vannet vil ikke koke, slik det alltid pleier å gjøre. Av dette kan vi kanskje driste oss til å si at en del av forholdet mellom årsak og virkning i hvert fall ligger begravet i vår bevissthet – selv om årsaksforholdene befinner seg utenfor bevisstheten borte på komfyren der (det forbaskede) kaffevannet nekter å koke. (Snart koker jeg selv i stedet for kaffevannet)

Aristoteles

Regelmessigheten i naturen og i hverdagslivet vårt gir oss «en naturlig tro og tillit» til at forholdet mellom årsak og virkning er stabilt og fortsetter å gjenta seg. Og når den forventede virkning ikke presenterer seg så begynner vi å lete etter årsaken. Slik tenkte filosofen David Hume (1711-76), og han legger til at vi i grunnen er avskåret fra absolutt sikkerhet om årsak-virkningsforhold. «Ingen kjenner dagen før solen går ned» For Hume betyr at så lenge vi ikke har erfaring – og erfaring har vi kun om fortiden, ikke om framtiden – så kan vi ikke vite noe absolutt sikkert om årsak og virkning i framtiden.

Aristoteles hadde et annet syn på saken. Alle ting og forhold kan begripes via fire forhold, Aristoteles kalte dem fire «årsaker». Den formale, den stofflige, den bevirkende og den finale årsak, slik: Kaffekjelens formale årsak – er kjelens form. Den skiller seg fra en gryte ved at den har tut, håndtak til å holde i når kaffen skal skjenkes – og en hel rekke formaspekter som karakteriserer alle kaffekjeler. Kaffekjelens stofflige årsak er i mitt tilfelle stål, med kobberbunn, og et håndtak av tre. (Egentlig et kosteskaft jeg saget til og skrudde fast da det originale håndtaket gikk i stykker).

Kaffekjelens «bevirkende årsak» er en beskrivelse av de forhold som gikk forut før min kaffekjele eksisterte. Altså en eller annen smed som laget en kjele etter et bestemt mønster, en idé og en rekke håndgrep, tradisjoner og teknikker som til sammen førte nettopp min kaffekjele fra mulighet til virkelighet.

Causa Finalis

Denne bevirkende årsak ligger nær vår måte å tenke om årsak og virkning på. Likevel var det Aristoteles tanke om den «finale årsak» som ble den gjeldende i renessansen: Den finale årsak er nettopp virkningen en gjenstand har. Kaffekjelen har den virkning at kaffe kan kokes, brødkniven at det kan skjæres brød, og det er dette aspektet hos Aristoteles som blir stående etter den naturvitenskapelige revolusjonen: Alt som skjer i naturen har en årsak – og denne årsaken kan vi lære å kjenne, og gjerne forklare i matematikkens termer: Causa Finalis

Denne reduksjonen av Aristoteles fire årsaker til én – den finale årsak fikk store konsekvenser og førte til gigantiske framskritt i legekunst og naturvitenskap. Den finale årsaken blir forstått som grunnen til at en handling utføres, enslags «for – å» årsak. Descartes tenkte seg dermed at alle tingene med utstrekning (Res extensa) – kunne forklares og forstås i lys av finale årsaker – og at matematikkens språk var det språket virkeligheten kunne forklares i.

Kaffevannet

Hvis nå kaffevannet ikke vil koke – ligger da årsaken i komfyren – eller i min bevissthet? Spørsmålet kan ikke besvares slik det står her. Jeg kan ha glemt å slå på kokeplata. Eller E-verket kan ha gjort alvor av sine trusler om å stenge strømmen. Vi må vite mer før vi kan svare. Men min hensikt med denne teksten var ikke å svare på spørsmålet – men - som du sikkert skjønner – å filosofere litt omkring vår måte å tenke årsak-virkning på.

Moderne kjernefysikk lærer oss at det faktisk forekommer hendelser som ikke ser ut til å være årsaksbestemte, og som ikke kan forutsies av fysikkens lover. Og her befinner vi oss hinsides grensene for min tenkeevne - så jeg tror det er best vi vender oss mot ukens artist i Studio Sokrates, Phil Woods.

Musikken:

Knut Borge presenterer to innspillinger av Phil Woods saksofonprestasjoner – og særlig den siste tenker jeg flere vil kjenne igjen som nyskapende i sjangeren «jazzrock». Nedenfor ligger lenker til nettstedet AllMusic og der finner dere alle musikkopplysningene. Send gjerne en e-post med kommentarer og innspill til SS.

1: Going to Chicago Blues

2: Alive and Well

Kulturstrøm

  • Filmkritikerprisen 2021 utdelt

    Filmkritikerprisen 2021 for fjorårets beste norske langfilm går til «Kunstneren og tyven», regissert av Benjamin Ree. Prisen ble overrakt vinneren under Norsk filmkritikerlags årsmøte. Vinenren er kåret etter avstemning blant lagets rundt 90 medlemmer.

  • Kanye West får godkjent navnebytte

    En av verdens mest kjente rappere Kanye West (44) har fått innvilget sin søknad om å endre navnet sitt.

    Fra nå av heter han ikke Kanye West, men Ye.

    Navnet har blitt brukt som navn på både musikkalbum og Twitter-konto, men har ikke vært hans juridiske og offisielle navn tidligere.

    En av begrunnelsene til navnebytte er fordi han mener at «ye» er det mest brukte ordet i bibelen, og skal bety «deg».

    Ye
    Foto: Angela Weiss / AFP
  • Tanum bokhandel forsvinner helt

    Cappelen Damm legger nå også ned nettbokhandelen tanum.no, som var det siste som var igjen av bokhandlerkjeden som ble startet i 1832. En for dyr satsing på bokhandel på Oslo Lufthavn endte med salg av fire butikker, skriver Bok365. Før nyttår solgte forlaget også flaggskipsbutikken på Karl-Johan.