Hopp til innhold

Arne, Hulda og Friedrich

Arne og Hulda Garborg besøkte Berlin i 1890 og 91. De møtte kvinnen Friedrich Nietzsche hadde svermet for, Lou Andreas-Salomé og tente på alle pluggene! Hulda og Arne var tidlig ute med å presentere Nietzsches tenkning for norske lesere, senere røpet Hulda at det ikke bare handlet om Nietzsche i Berlin.

Hulda Garborg, Fr. Nietzsche, Arne Garborg, fotomontasje Wikipedia
Foto: Wikipedia fotomontasje v Lars Nilsen

Hør: Studio Sokrates, Fr. Nietzsche og Clifford Brown, del 7

Ibsens kvinner
Lou hadde skrevet en liten tekst om Ibsens kvinneskikkelser; (Ibsens Frauengestalten) – en beretning som skal ha inspirert Edvard Munchs bilde « Kvinnen i tre stadier », men viktigere for Garborgene og andre nordmenn i Berlin var kanskje Andreas-Salomé sin lille bok «Friedrich Nietzsche in seinen Werken» som Arne Garborg omtalte i Syn og Segn i 1895.

Det mest forløsende for Garborg sine, tror jeg, må ha vært å lese Nietzsches oppgjør med kultur, religion, fordommer, syndsbevissthet og skyldfølelse. For å si det litt bråkjekt så foretar Nietzsche en filosofisk – retorisk «rensing av tempelet». Han går løs på tradisjonen, kristendommen, kremmerambisjoner og romantisk livsfølelse med dødsforakt. Han feier alt ut av huset så det blir helt tomt. «Nå kan vi lide oss fram til autonomi og et nytt innhold i livet», freser han.

Det norske åndslivet
I en utdypingsartikkel om Garborg i Store norske leksikon heter det at et av hans store tema i 1880årene var spørsmålet om kjærligheten. I et essay han kalte ”Fri Skilsmisse” i 1888 skrev han:

  • «Ved vor norske kjærlighedsdiskussion er at bemærke, at man ikke er nået så langt som til kjærlighed. Det er usædeligheden, man holder på med. Denne kjærlighedens udartning, som samfundet gjennem sin ægteskabsordning, sin økonomiske ordning og sit opdragelsessystem stadig påny fremkalder og gir næring, opfattes som et fænomen for sig, og vore doctores, barberer og signekjællinger lægger råd op om, hvordan man skal kunne fjerne denne sygdom uden først at fjerne dens årsager.» (Garborg, Fri skilsmisse, 1888.)

I samme steinbrudd:
Man kan skjønne at Nietzsche kom inn som et friskt pust i Garborgs prosjekt. De to arbeidet på sett og vis i samme steinbrudd: Hvor kommer moralen fra? Hvorfor henger moralreglene sammen med penger? Hvorfor diskuterer man usedelighet når det er kjærlighet som står på menyen?

I Berlin ble Hulda kjent med Nietzsches omtale av Kvinnen i «Also sprach Zarathustra.» Dette er midt i smørøyet, tenkte Hulda og oversatte til norsk:

Slik talte Zarathustra

  • «Alt hos kvinnen er en gåte, og alt hos kvinnen har én løsning: det er svangerskap. Mannen er for kvinnen et middel: målet er alltid barnet.
  • Men hva er kvinnen for mannen? To ting vil en ekte mann: Fare - og lek.
  • Derfor står hans hu til kvinnen som det farligste leketøy. Mannen skal oppdras til kriger og kvinnen til krigerens livs og lystkilde: alt annet er dårskap. Alt for søte frukter - det smaker ikke krigeren.
  • Derfor smaker kvinnen ham; bitter er selv den søteste kvinne. Bedre enn mannen forstår kvinnen barnet, men mannen er barnsligere enn kvinnen. I en ekte mann skjuler det seg alltid et barn: det vil leke. Så finn da frem til barnet i mannen, I kvinner! Måtte kvinnen være et leketøy, edel og ren, lik en edelsten som gjenspeiler glansen av ufødte dyder.
  • Mannens lykke heter: "Jeg vil!"
  • Kvinnens lykke heter: "Han vil!"
  • "Se, først nu ble verden fullkommen!" slik tenker enhver kvinne når hun kan adlyde av et elskende hjerte.»

Norsk kvinnesaksforening
Hulda sendte oversettelsen til « Nylænde » - Norsk kvinnesaksforening s tidsskrift der det tok fyr i redaksjonslokalene. Kunne dette trykkes? Ville publikum tåle noe sånt? Det hører med til historien at et vanlig spørsmål man stilte seg var om kvinnefrigjøring best lot seg gjennomføre sammen med en sterk ektemann – eller om kvinner måtte stå alene for å bli fri.

Resultatet ble, forteller Arnhild Skre , at et av redaksjonsmedlemmene, Ragna Nielsen føyde modifiserende bemerkninger inn mellom linjene i Nietzsches tekst før de våget å sende bladet i trykken.

Ikke bare Nietzsche
Nordmennene leste ikke bare Nietzsche i Berlin. Billig brennevin, kalde hybler, store vyer, skitne laken og knapt med penger gjorde at mange stuet seg sammen på skjenkestue og drev «aandsarbeide.» Hulda Garborg må ha likt å observere ranglende norske åndsarbeidere i eksil i Berlin. Midt på 90tallet skrev hun énakteren « Noahs Ark » som parodierer fulle nordiske kunstnerspirer med større sans for bacchus enn for penn og papir.

Musikken:
Clifford Browns korte, men legendariske karriere med trompeten er jazzens støttespiller i Studio Sokrates denne uken. De av dere som bruker Spotify finner musikken vi spiller her: Studio Sokrates spilleliste i Spotify

1: Dahoud
2: Love is a many splendoured thing

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober