Ari er kommet hjem

Døden er et gjennomgående tema i forfatterens nye novellesamling. Selv hevder Behn å ikke være spesielt opptatt av døden, men på grunn av alder og erfaring har det blitt en naturlig ting å skrive om.

Nærmer seg 40

Siden «Trist som faen» for 12 år siden, har det skjedd store ting i Ari Behns liv. Han har giftet seg med ei prinsesse, fått tre barn, og jobbet med tre romaner i tillegg til et par teaterstykker. I tillegg nærmer seg med stormskritt de 40. Det farger skrivingen hans.

– Jeg har jobbet med ulike fortellinger om døden. Det er et tilbakevendende tema for de fleste av oss. Vi må jo forholde oss til det. Selvfølgelig er det også en form for forsoning med at det skjer.

Les anmeldelser:

Vivian Seving etc.

«Skaper verken entusiasme eller raseri»

Bakgård

Å forvalte lykken

Behn har kalt sin ikke-selvbiografiske samling «Talent for lykke».

- Vi bombarderes med oppskrifter på lykke. Du kan stå midt oppe i det, ha et utrolig rikt liv og alt som virkelig betyr noe. Men du forstår det ikke, fordi du vil et helt annet sted, og klarer ikke å forvalte lykken.

Han mener at lykke ofte kan stå frem som et forunderlig ideal, som man ikke helt klarer å forholde seg til, men tror at andre gjør.

– Det finnes ingen oppskrift på lykke, det er opp til en hver.

Fått mye juling

På spørsmålet om han føler han er blitt hindret som menneske og kunstner på grunn av livet han har valgt å leve, svarer han et helt klart nei.

– Jeg har fått mye juling, jeg har gitt juling og er takknemlig for alt jeg har vært gjennom og fått oppleve. Jeg har kommet til den erkjennelse at jeg lærer underveis.

Sluttet å lese anmeldelser

Nå kastes han igjen til ulvene. Etter debuten tatoverte han en sekser på armen for gode anmeldelser. Nå har han sluttet å lese slike.

– Jeg opplevde at det var meg de anmeldte, ikke det jeg gjorde men det de trodde var meg. Det er for å beskytte meg selv, holde ute støyen.

Det sier han, men han innrømmer også at han lager mye støy når han innimellom svarer på ting.

– Å skrive er det som gir mitt liv mening. Jeg håper leserne klarer å la være å snuble over meg som person, men å lese tekstene.

Han vet ikke om han er blitt en bedre forfatter, men annerledes er han iallefall blitt.

– Jeg har funnet ut at det er novellene og dramatikkene som er min genre, sier Behn og avslører at han kommer med et nytt teaterstykke i oktober.

Selvmordstanker

En av novellene i boka har han kalt «Punktum». Den handler om selvmordstanker.

– Den gjelder ikke meg, det er ikke nødvendigvis sånn jeg tenker. Men, jeg tror mange kan kjenne seg igjen i den, sier han til NRK.no.

Et lite avsnitt fra Behns nye novellesamling kan du lese her:

«Jeg drømmer altfor ofte at jeg går ned i kjelleren låser opp våpenskapet, tar fram rifla, lader, stikker løpet i kjeften og trekker av. Så våkner jeg, våt av svette og med skuddet rungende i ørene. Jeg vet ikke. Før eller siden kommer øyeblikket. Hvem kan vite sånt? Vi skal jo alle dø. Det er til å bli sprø av. Mange mener jeg er sprø allerede, det er jeg vel også. Det er derfor jeg drømmer om å sette punktum. Likevel lever jeg videre som om ingen ting har skjedd.»