Ital Skurk: "Låt solen skina".
Anmeldt av Arne Berg.
Flere plateomtaler finner du her!
Peps Blodsband er selvfølgelig gudfedrene for alt som heter skandinavisk hvit reggae. Med låta ”Hög Standard” satte de på 70-tallet nettopp en høg standard for reggae her oppe, en standard alle siden har måttet forholde seg til.
fra hardcore ska til søt popreggae
Riktignok kom det etter hvert folk flyttende hit fra andre steder med helt annet forhold til reggae enn våre avstandsforelskede gutter her oppe, men Peps og alt han sto for ble en grunnmur som siden har utviklet seg i mange rare retninger, fra hardcore ska til den søteste popreggae.
Her i Norge har vi jo hatt Irie Darlings og deres meget lovende arvtagere i Manna, dessuten har vi stavangerbandet Rub-A-Dubs, som minner oss om at reggaen er en universell musikk, og at det er fullt lovlig å lage sin helt egne variant og fremdeles kalle det reggae.
Og så har vi Ital Skurk.
Ikke nok med at det er strålende gjennomført melodiøs roots reggae, det er endatil på klingende svensk.
Fascinasjon for fortiden
Joel Uhr og hans kumpaner i Ital Skurk har aldri lagt skjul på sin fascinasjon for fortiden. De holder seg til klassisk reggaeinstrumentering og ikke minst -lyd, med klare referanser til sjangerens gullalder, 70-tallet og dets tunge innslag av vokaltrioer. Aller tydeligst kommer dette frem på låta med den mest surrealistiske teksten av alle – "Sixten av Sicksack", alt med de florlette stemmene til sangerne Peter Lindberg og Robert McAllister.
Det er gjennomført korrekt 70-tallsreggae, nesten som høre Culture eller Wailers. Samtidig er det så utrolig svensk alt sammen, som om reisen fra Vest-Afrika til Jamaica tok seg en tur innom Skandinavia på veien, som om det hadde utviklet seg en egen variant her oppe.
Holder seg til opprinnelig ide
Likevel holder Joel Uhr seg strikt til den opprinnelige ideen med reggaen, og mye av forklaringa ligger her:
Den opprørske, antiautoritære musikken fra en øy i Karibia fant klangbunn blant fremmedgjorte ungdommer i Vest-Europa og USA like mye som blant afrikanerne og karibierne, rett og slett på grunn av sitt politiske innhold.
Bob Marleys verdensberømmelse hadde flere årsaker. Ingen kan ta fra ham musikken, sangen og rytmen, men det kan ikke herske tvil om at hans politiske budskap hadde enorm gjennomslagskraft på 70-tallet, i kjølvannet av Martin Luther King, Vietnamkrigen og radikaliseringa av ungdommen i Vesten. Ikke minst gjaldt dette i Sverige, hvor Bob Marley oppholdt seg i et halvt år like før han slo gjennom, og hvor han skrev mange av sine beste låter.
Unik egenart
Og da Bob Marley kom, så kom han som bestilt. Han inspirerte tusener av musikere verden rundt. Det er hovedgrunnen til at mange hvite musikere den dag i dag spiller reggae med politisk tilsnitt, og få gjør det med mer egenart enn Ital Skurk. Deres lett melankolske situasjonsrapport fra Sverige i 2006 er vemodig vakker, og lett resignert.
Så Ital Skurk er tilbake, med florlett reggae som likevel har en integritet og en overbevisning som gjør at den står ut i skandinavisk musikk i 2006. Årets sommerplate har kommet, og den er akkurat så lett melankolsk som den skal være for å passe til vår nordiske og vakre, men akk så korte, sommer.