NRK Meny
Normal

Årets klassiske julegavetips

NRKs anmeldere av klassisk musikk har avsagt sin dom: Her har du årets ti beste plater, med blant andre Sigurd Slåttebrekk, Leif Ove Andsnes og Gjertruds Sigøynerorkester!

Sigurd Slåttebrekk

Sigurd Slåttebrekk spiller på Edvard Griegs eget flygel på sin nye cd «Chasing the Butterfly» (bilde fra Dagsrevyen).

Foto: John Arnt Nøstdal / NRK

Artikkelen er flere år gammel.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Halfdan Bleken og Ragnhild Veire har lyttet seg gjennom et utall nye cder i løpet av det siste året, og adskillige utgivelser har blitt presentert i P2s anmelderprogram På sporet.

Nå er 2010 snart over, og NRKs anmeldere for klassisk musikk har plukket ut fem cd-utgivelser hver som du trygt kan legge under juletreet.

Ragnhild Veires favoritter fra 2010:

Wolfgang Amadeus Mozart: Tryllefløyten
Akademie für alte Musik Berlin, Rias Kammerkor, dirigent Rene Jacobs
(3CDer, Harmonia Mundi)

Die Zauberflöte

Dirigenten René Jacobs har revidert den berømte Mozart-operaen tilbake til et syngespill. De lange dialogpartiene er tatt inn igjen i varmen, med villstyrige improvisasjoner fra solistene på et bakteppe av radioteateraktige lydkulisser.

Resultatet er uendelig sjarmerende, og operaen fremstår som ny og frisk. De unge solistene er fullkomment troverdige, både i Nattens dronning-arien som spyttes ut med fråde og hatefulle spydspiss-topptoner, og i fortryllende Pamina/Tamino-duetter som vokser i kjærlighetens varme fra naivitet til innsikt.

Gustav Mahler: Symfoni nr. 6
Oslo Filharmoniske Orkester, dirigent Jukka-Pekka Saraste
(Simax)

Mahlers 6. symfoni med Oslo-filharmonien

Vårt fremste nasjonalorkester presterer en unik tolkning av Mahlers dystre sjette symfoni. Dirigent Jukka-Pekka Saraste slipper ikke mye lys inn i den stramtholdte rytmikken, bortsett fra når dørene til en uendelig varme og såre minner åpnes på vidt gap i den vakre tredjesatsen.

Tolkningen virker tvers gjennom oppriktig, og resultatet blir mer skummelt og skjebnesvangert enn jeg kan huske å ha hørt i denne symfonien før.

Pierre Boulez dirigerer musikk av Igor Stravinskij
(6CDer, Deutsche Grammophon)

Pierre Boulez dirigerer Stravinskij

Den franske dirigenten Pierre Boulez' komplette tolkninger av Igor Stravinskij er samlet i en omfattende CD-boks. Her er både orkesterverkene, den tidlige ballettmusikken, kammermusikk og sanger med. Boulez er den fremste til å ivareta vitaliteten i Stravinskijs musikk, på tvers av alle hans epoker.

Der hvor andre har en tendens til å blande alt sammen til en mer eller mindre glitrende polert overflate, opprettholder Boulez de kvasse rytmene og krasse klangfargene, og kjører dem mot hverandre som harde legoklosser i ulike farger. Slik ivaretas klangfornemmelsen og røttene i den rå folkloren som gjør at Stravinskij alltid låter som Stravinskij.

Sergej Rakhmaninoff: Klaverkonsert nr. 3 og 4
Leif Ove Andsnes, London Symphony Orchestra, dirigent Antonio Pappano
(EMI)

Leif Ove Andsnes spelar Rachmaninoff

Sjelden har jeg hørt Andsnes spille så åpent, mørkt og levende. Flerdimensjonaliteten i de ekstremt krevende Rakhmaninoff-konsertene gjør dette til hans kanskje største cd-bragd hittil. I nr. 3 snuser Pappano og Andsnes frem alle bevegelser som måtte finnes under den store, filmmusikk-aktige melodien.

Samspillet mellom dirigent, solist og orkester er så tett at de skaper en organisk, pulserende vev. Klaverkonsert nr. 3 går fra å være en svulmende mastodont til å bli en spennende, jugend-aktig genistrek.

Chasing the butterfly – klavermusikk av Edvard Grieg
Sigurd Slåttebrekk, klaver
(Simax)

Sigurd Slåttebrekk: Chasing the Butterfly

Sigurd Slåttebrekk har gått Griegs egen spillestil nærmere etter i sømmene, og fremfører de berømte klaverstykkene hans radikalt annerledes enn hva som er vanlig i dag. Høyt tempo, stadige tempoendringer og friere rytmikk- og linjespill frigjør oss fra den sentimentale Grieg.

Resultatet er mindre klangkjæling og mer spontanitet, nerve og spenstig rytmikk, særlig i Balladen og de lyriske stykkene. Et unikt og solid forskningsarbeid, der Slåttebrekk sammen med lydprodusenten Tony Harrison gjenfinner en spillestil som nesten var gått tapt.

Halfdan Blekens favoritter fra 2010:

Antonio Vivaldi: 7 fagottkonserter
Sergio Azzolini/L’Aura Soave Cremona
(Naïve)

Sergio Azzolini m.fl.: Fagottkonserter av Vivaldi

Den italienske barokk-fagottisten Sergio Azzolini har jobbet i en årrekke for å gjenskape fagottmodellen som Vivaldi skrev hele 39 solokonserter for. Her er resultatet: Fantastisk uttrykksfullt spill med en stor klangpalett – fra det lyriske, over det smerte- og sødmefylte til det brutale.

Symfonier av Francesco Zappa m.fl. (Schwindl, Stamitz, Mozart)
New Dutch Academy, dirigent Simon Murphy
(Pentatone Classics 2009)

Francesco Zappa: Symfonier

Det nederlandske originalinstrumentorkesteret New Dutch Academy utfyller vårt bilde av wienerklassisismen med sine førstegangsinnspillinger av glemte størrelser. Francesco Zappa står sentralt med sitt fantastiske navn. Musikken til ham og hans «nye» kolleger er tett og drivende spilt, og Mozart og Haydns verden viser seg mer mangslungen enn vi trodde.

Mazurka – remaking Chopin, musikk av Frédéric Chopin og Nils Henrik Asheim
Nils Henrik Asheim og Gjertruds Sigøynerorkester
(Lawo)

Mazurka - remaking Chopin

«Skal vi kun gjengi det autentisk slik komponisten tenkte?», skrev den norske komponisten Nils Henrik Asheim ved denne utgivelsen, der han omskriver Frederic Chopins elegante klavermusikk. Mitt svar er selvsagt et klart «ja». Og jeg kan føye til: En stivnet klassisk tolkning av klassisk musikk er fremherskende idag. Brudd med denne bør derfor uten videre applauderes. Er bruddet til og med er rørende, som her, er grunnen til applaus desto større.

Johann Sebastian Bach: Magnificat m.m.
Ricercar Consort, dirigent Philippe Pierlot
(Mirare)

Ricercar Consort: J.S. Bachs Magnificat

Ricercar Consort har her gitt ut et knippe mindre spilte Bach-verker. Istedenfor kor brukes solistene i ensemblesatsene, slik Bach etter alt å dømme selv gjorde det. Et mer gjennomskinnelig og lettbevegelig ensemble kler musikken og viser at Bach visste hva han gjorde. Det skinner og glitrer også av freske tempi i et velopplagt ensemble med originalinstrumenter.

Corps Feminin, L’avant garde de Jean Duc de Berry
Ferrara Ensemble
(Arcana)

Ferrara Ensemble: Corps Femenin

«Kvinnens kropp» er den besnærende tittelen på denne innspillingen med super-subtil musikk fra Frankrikes sene 1300-tall. Ferrara-ensemblet beviser at ledertrøyen i dette repetoaret er fortjent: De makter å bringe frem skjønnheten i musikken til komponister som boltrer seg i senmiddelalderens nyoppfunne avantgarde-notasjon. En oppfinnelse som muliggjør ekstremt avansert rytmisk skriving, for eksempel i stadig skiftende taktarter og i flere taktarter samtidig! En fryd for både hjerte og hjerne.