Hør:
Heidegger vs Arendt
store filosofiske verk «Væren og Tid» analyserer menneskets væremåte og dets «eksistensialer» (måten vi mennesker er i verden på) – man kan si at Heidegger analyserer «Væren» Hannah var Martins elev en tid – og hun må ha funnet arbeidet hans utilstrekkelig i en viss forstand.
Selv foretrekker hun å se tilværelsen som et sted for handling, slik at man kan si at der Heidegger studerer «Væren» vil Arendt analysere «Handling». Utgangspunktet sitt finner Hannah Arendt hos den engelske filosofen
Locke
I Stanford Encyclopedia of Philosophy leser jeg at John Locke var opptatt av å finne en filosofisk begrunnelse for eiendomsretten. Hvordan kan noen «eie» noe når Gud i utgangspunktet ga jorden til alle menneskene. For å komme rundt dette problemet tenkte Locke at Gud ga jorden til oss for at vi skulle ta den i bruk. Gjøre noe ut av det, liksom.
Gud kan ha ment at vi skulle ta i bruk planeten til vårt felles beste. Men hva skal til for å «ta ut privateiendom» fra menneskenes felleseie? Man kan ikke gå rundt og spørre alle om det er greit å ta ut litt privat fra fellesskapet. Det går ikke. Når du er på bærtur kan du ikke gå rundt og spørre alle bærplukkerne i området om det er greit å plukke den eller den blåbærtua. Da blir det ikke noe bær på deg.
Jeg eier meg selv
Og du eier deg selv. Sier Locke. Derfor tilhører våre kroppers arbeid og våre henders virke oss. Eller «Produsentens identitet med sitt produkt» som filosofer litt forblommet sier. Det er slik (privat)eiendomsretten kan begrunnes hevder Locke. Nå er ikke Hannah Arendt ute etter å levere en filosofisk begrunnelse av privateiendom – men noe ganske annet:
Som jeg skrev ovenfor: Arendt supplerer Heideggers «værensfilosofi» med et bestemt innhold. Hun slår seg ikke til ro med en omfattende analyse av menneskets væren i verden – så lenge hun ikke finner en tilfredsstillende oversikt over hva vi faktisk foretar oss som «værender». Det er her skillet mellom arbeid og virke kommer inn.
Arbeid og virke:
Hannah Arendt knyttet begrepet «arbeid» til menneskets biologi. Til liv, død, det organiske livet som følger et livsløp fra vugge til grav. Mennesket, «det arbeidende dyret» (animal laborans) produserer det som trengs for overlevelse, svenskene sier gjerne «Livsmedel» om kolonialforretninger. «Våre kroppers arbeid» opphører aldri, ikke så lenge vi lever.
På den annen side setter Arendt inn tanken om «våre henders virke», det vil si tilvirking av alle de redskaper og gjenstander vi trenger for å arbeide. Disse gjenstandene blir altså ikke borte, de brukes igjen og igjen – som brødfjøla, baketrauet, øksa, sleden, et cetera, et cetera. Man kan kanskje si at arkeologenes oppgave er å rekonstruere «våre kroppers arbeid» når de finner gjenstander etter «våre henders virke»
Vita Activa
Til sammen blir «våre kroppers arbeid» og «våre henders virke» de viktigste ingrediensene i det Hannah Arendt kaller «Vita Activa», det aktive liv. I dette ligger også en kommentar til Marx som forestilte seg menneskets frigjøring fra arbeidet.
Arendt tenker seg at et samfunn som har frigjort seg fra arbeidet med å framstille livets nødvendigheter er en «dystopi»: Noe har havnet på feil plass – og resultatet er et bruk og kast-samfunn, et overflodssamfunn der det uavlatelige strevet etter lykke bare fører til ødeleggelse og ulykke.
Tjohei
Musikken:
1:
2:
