Hopp til innhold

Apple: – FBI ba oss lage en bakdør

Byrået har bedt Apple om skjult tilgang til deres telefoner. – Korttenkt, sier direktør i Datatilsynet.

Tim Cook

Apples CEO Tim Cook forteller kundene om FBIs ønsker.

Foto: Mark Lennihan / Ap

Saken bunner i at Apple har blitt beordret til å bistå til å låse opp telefonen til en av gjerningspersonene bak skytemassakeren i San Bernardino i desember der 14 personer ble drept, melder The Guardian.

Ønsker bakdør til Apples telefoner

Derfor har de nektet å følge kravet fra FBI som var fremmet med en lov fra 1789 som grunnlag.

– Vi har stor respekt for FBI, og tror på at de har gode intensjoner, skriver Apple-sjef Tim Cook i dag i et åpent brev til kundene sine.

– Men nå har de amerikanske myndighetene bedt oss om noe vi ikke har, og noe vi vurderer er for farlig å lage: en bakdør til Iphonen, skriver han videre og bekrefter at de har nektet å følge ordren deres.

En bakdør er en udokumentert funksjon implementert i telefonens operativsystem, som i dette tilfellet vil gi FBI tilgang til telefoner på ulovlig og ukjent vis.

– Korttenkt av FBI

Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, sier til NRK at han synes dette er et dårlig forslag fra FBI sin side.

Bjørn Erik Thon

Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet, synes dette er en skummel og litt overraskende forespørsel fra FBI sin side.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

– Det er også skummelt og litt overraskende, og virker relativt korttenkt, legger han til.

Han refererer til Edward Snowdens-avsløringer, som har ført til at Apple, Google og flere har styrket krypteringen sin i produktene sine, slik at det skal bli vanskeligere å hente ut informasjon om telefonsamtaler, smser og lignende.

– Gir du først FBI, CIA og NSA tilgang via en bakdør, eller gjennom et sikkerhetshull, kan også andre komme seg inn, for eksempel hackere eller andre fiendtlige makter, sier Thon, og mener at Apple har gjort en god vurdering

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.