Hopp til innhold

Hårprodukter rettet mot barn inneholder lut

Flere anti-permanenter som selges i Norge reklamerer med at de ikke inneholder lut. Men innholdsfortegnelsen forteller en annen historie.

Anti-permanent for barn

BARN: Mange bruker anti-permanent hjemme for å rette ut hår. Flere markedsføres direkte mot barn, slik som disse.

Foto: OLA HANA / nrk

Auriane Hoza Ntihabose var 6 år gammel da hun brukte anti-permanent for første gang.

Hun hadde tryglet moren sin lenge om å få rette ut det krøllete håret hennes.

Da hun endelig fikk sette seg i frisørstolen og kremen ble smurt utover håret, følte hun at hodebunnen begynte å brenne.

Auriane hos frisøren

Auriane brukte sterke kjemikalier for å endre håret sitt, nå har hun lagt dem på hylla. Her fra serien Krøll på NRK TV.

Foto: OLA HANA / NRK

Bruk av anti-permanent er vanlig hos folk med afrohår og krøller. I 2017 ble det solgt rundt 115 millioner antipermanenter på verdensbasis.

Tidligere var det vanlig at anti-permanentene inneholdt natriumhydroksid (sodium hydroxid på engelsk). Det er det samme som for eksempel brukes for å rense avløp.

Nå har mange produsenter gått over til å bruke kalsiumhydroksid, som skal være mer skånsomt.

Når NRK går gjennom flere ulike anti-permanenter, finner man natriumhydroksid og kalsiumhydroksid på innholdslisten.

Samtidig reklamerer flere produsenter med at deres produkt ikke inneholder lut, eller «lye» på engelsk.

Begge kjemikaliene kan i verste fall gi store etseskader på hud og hår.

Det opplevde Ifiok Peter Adahada fra podkasten «Guttegarderoben». Han brant huden etter å ha brukt anti-permanent.

– Jeg fikk et stort sår her oppe, sier han og tar seg i pannen ved hårfeste.

– Så det sier jo noe om hvor kraftige kjemikalier dette er.

Flere år senere har det fortsatt ikke vokst ut hår der hvor såret var.

– Villedende markedsføring

På folkemunne er lut et annet navn for natriumhydroksid, kjemisk sett et sterkt basisk hydroksid.

Det at natriumhydroksid kan gjøre fisk til gelé sier jo noe om hvor sterkt det virkemiddelet er, sier Alexander H. Sandtorv, førsteamanuensis i organisk kjemi ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at kalsiumhydroksid også er en kilde til basisk hydroksid, selv om det er mindre kraftig og mer skånsomt enn natriumhydroksid.

Disse stoffene er jo ikke bra for hud og hår, sier Sandtorv som er bekymret for at barn bruker anti-permanent.

barnerelaxer

Flere anti-permanenter markedsføres for barn. På esken står det merket at den ikke inneholder lut.

Foto: AIDA KHORAMI / NRK

På en av pakkene, ser vi på innholdsfortegnelsen at produktet inneholder natriumhydroksid, selv om det står på pakken at det ikke inneholder lut.
– Denne inneholder natriumhydroksid (sodium hydroxide på engelsk) men det står at den ikke inneholder lut, hva tenker du om det?

Det er helt på det rene at sodium hydroxide er lut, lye på engelsk. Så «No-Lye» er regelrett villedende markedsføring, sier Elisabeth Jacobsen som er professor ved kjemisk institutt på NTNU.

Hvordan kan det da markedsføres som om det er uten?

Ingen forhåndskontroll av kosmetikk

Det er Mattilsynet som har ansvaret for kosmetikk i Norge. De fører kun tilsyn hvis det er grunn til at det foregår lovbrudd.

Det er de som produserer og omsetter kosmetiske produkter, som er ansvarlig for at de er trygge og i henhold til regelverket. Mattilsynet har derfor ikke noen «forhåndskontroll» av alle kosmetiske produkter som skal ut i butikkhyllene.

Mener Mattilsynet at disse hårproduktene er korrekt merket ifølge norsk lov?

Vi kan dessverre ikke vurdere enkeltprodukter i media, da det vil være som saksbehandling å regne.

Etter at NRK tok kontakt har Mattilsynet sendt en bekymringsmelding for å følge opp på anti-permanentene.

Forbrukerrådet er svært skeptisk til at hårprodukter rettet mot barn inneholder kjemikalier som natriumhydroksid.

Dersom markedsføringen feilaktig informerer om innholdet i produktet, så er det kritisk, skriver Thomas Iversen i en e-post til NRK.

Vi kan ikke forvente at forbrukerne kjenner igjen «sodium hydroxide» i innholdsfortegnelsen og vet at dette er stoffet som på folkemunne kalles lut, skriver han.

Ifølge Mattilsynet er det lov med 2 % lut i hårstrekningsprodukter. Men nøyaktig hvor mye lut som finnes i anti-permanentene er vanskelig å få svar på.

NRK har forsøkt å kontakte flere produsenter uten å lykkes.

Men L’Oréal Norge svarte skriftlig på våre henvendelser. Produktene til L'Oréal inneholder kalsiumhydroksid, som skal være mer skånsomt.

– Alle våre produkter gjennomgår strenge vitenskapelige evalueringer, av både interne og uavhengige eksperter.

L’Oréal Norge svarer også at kalsiumhydroksid ikke blir kalt lut på engelsk, de mener derfor at det ikke markedsføres feil når det står «No Lye» på pakkene deres.

Endringslogg: Avsnittet – Villedende markedsføring ble endret kl. 15.28. 24.02.22 for å tydeliggjøre de kjemiske stoffene natriumhydroksid og kalsiumhydroksid, slik at det skulle komme klarere frem hvilke virkestoffer sitatene fra Sandtorv og Jacobsen henviser til.

Vil du høre mer om afrohår? Se serien Krøll på NRK TV.

Som lita, hata Auriane håret sitt. Kvifor er det så mykje følelsar knytt til hår?

Som lita, hata Auriane håret sitt. Kvifor er det så mykje følelsar knytt til hår?

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)