Hopp til innhold

«Annie»-barna tjener 150 kroner per forestilling

Nærmere 70 000 har betalt om lag 500 kroner for å se «Annie» på Folketeateret i høst. Barna tjener 150 kroner per forestilling og får ikke mat på prøvene. – De vet å utnytte at det er mange barn med, sier en av foreldrene.

Annie på Folketeateret

«Annie» vært en kjempesuksess for Scenekvelder AS, som setter opp forestillingen. Nå får det private selskapet kritikk for bruken av barn i forestillingen.

Foto: John Andersen

I går kveld hadde musikalen «Annie» sin siste forestilling på Folketeateret. Etter strålende anmeldelser har musikalen spilt for bortimot fulle hus siden premieren 27. september.

De 90 barna som er med i musikalen har hatt over 40 forestillinger siden sent i september, der hver billett koster omtrent 500 kroner. Nærmere 70 000 har sett forestillingen som i aller høyeste grad kan kalles en suksess.

Men utbetalingen til barna kan ikke sies å matche billettinntektene.

Ifølge en kontrakt som NRK har fått tilgang til, betales barna 150 kroner per forestilling, og ingenting for prøvene.

NRK vet at flere av foreldrene på en lukket Facebook-gruppe har uttrykt at de ikke er fornøyd med hvordan Scenekvelder, produksjonsselskapet som setter opp forestillingen, har behandlet barna. NRK har vært i kontakt med flere av de kritiske foreldrene.

– Sitter stille og veksler ikke et ord med noen

Ifølge kontrakten forplikter barna og de foresatte seg blant annet til følgende punkter:

  • Barnet må komme punktlig og delta på alle oppsatte prøver
  • Barnet må transporteres trygt fra og til teateret
  • Det må ikke planlegges andre aktiviteter som kolliderer med avtalt prøve- og spilleperiode
  • Matpakke må medbringes

Artikkelen fortsetter under bildet.

Annie på Folketeateret

Ifølge Scenekvelder var det over 1000 barn som var på audition for å få en rolle i «Annie».

Foto: John Andersen

Scenekvelder forplikter seg i kontrakten til å utbetale lønn på 150 kroner per forestilling, å ta ansvar for barna i det tidsrommet er på prøver og forestillinger, og å se til at barna får to billetter til sin premiere eller annen forestilling om ønskelig.

Moren til ett av barna i «Annie», Kristine Ann Skaret, reagerer på hvordan barna har blitt behandlet under produksjonen av musikalen.

Hun har skrevet e-poster til Scenekvelder, der hun gir uttrykk for oppgitthet over at barna med mindre roller «sitter stille og ikke veksler et ord med noen», mange timer i strekk.

– Vi ble forespeilet at dette skulle være som en teaterskole for barn. Fokuset skulle være på at barna skulle lære å synge og danse. Erfaringen har vært at ungene har brukt veldig mye av tiden sin på å sitte og vente, sier Skaret til NRK.

– Jeg hadde nok ventet at Scenekvelder skulle sette inn litt mer ressurser på å aktivisere ungene i løpet av all den ventetiden de har vært gjennom, både under prøvetiden og selve forestillingen.

– Vet å utnytte at det er så mange barn med

Skaret setter spørsmålstegn ved ressursbruken til Scenekvelder.

Som tidligere nevnt har nærmere 70 000 sett forestillingen som koster omkring 500 kroner. Ifølge dette regnestykket har produksjonsselskapet fått inn rundt 35 millioner kroner i billettinntekter.

Scenekvelder vil ikke si noe om regnskapene sine, ei heller om dette regnestykket medfører riktighet. Produksjonsselskapet gir til grunn at det er altfor tidlig å sette opp et slikt regnestykke.

– Jeg vet ikke om jeg vil si de har blitt utnyttet, men jeg tror nok at Scenekvelder vet å utnytte at det er såpass mange barn med. De fleste ungene har sikkert dratt med seg 10, 20, 30, 40, ja hva vet jeg, betalende publikummere inn i salen. Det er helt sikkert at familiene har brukt mer penger på Annie-billetter enn det det enkelte barn har tjent, om man setter det opp som et regnestykke. Men jeg understreker at vi ikke gjør dette for pengenes skyld, forteller Skaret.

Men hun understreker at hennes barn har hatt stor glede av «Annie»-produksjonen.

– Først og fremst synes hun (barnet, journ.anm.) det har vært veldig gøy. Hun har lært at showbusiness er mye venting, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Annie På Folketeateret

Anders Baasmo Christiansen spiller Oliver Warbucks i «Annie». Selve hovedrollen blir spilt av Mathea-Mari Glittenberg og Nora Helene Bratfos.

Foto: John Andersen

Produsent Karianne Jæger i Scenekvelder skriver til NRK i en e-post at betalingen til barna er tenkt mer som en påskjønnelse enn som lønn.

– Summene og rammene for deltakelse har vært klarlagt fra første påmelding. Betalingen til barna er tenkt som en påskjønnelse og til dekning av konkrete utgifter knyttet til deltakelse i forestillingen. Deltakelse i Annie er en frivillig sak, skriver Jæger.

Jæger skriver at Scenekvelder ikke kjenner seg igjen i kritikken i det hele tatt.

–Etter vår oppfatning har dialogen med foreldre og amatørskuespillerne på forestillingen Annie vært meget tydelig og god. Det skal ikke være tvil om at vi har handlet etter beste evne og vilje i denne saken. Vi opplever at innholdet i kritikken ikke medfører riktighet, og vi er overbeviste om at eventuelle misfornøyde utøvere kan rydde uklarheter av veien gjennom dialog direkte med oss i produksjonsselskapet, skriver Jæger.

Etter at NRK gjorde Scenekvelder oppmerksom på kritikken har selskapet sendt ut en felles e-post til foreldrene med tittel «Vedrørende tilbakemelding til NRK». Innholdet i denne e-posten er ukjent, men det private selskapet kan nå vise til 44 svar fra foreldre som støtter Scenekvelder.

– Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken og ser ikke hva man ønsker å oppnå med dette. Vi opplever at dere har vært tydelige og klare på premissene hele veien, og vi vil sånn sett berømme dere for tydeligheten og profesjonaliteten, heter det i en av e-postene.

Søkte ikke til Arbeidstilsynet

NRK kan også avsløre at Scenekvelder aldri har søkt til Arbeidstilsynet om å få anvende barn under 13 år.

– Har Arbeidstilsynet mottatt søknad fra produsenten av «Annie» om å få bruke barn?

– Etter at vi fikk vite om dette fra NRK har vi prøvd å søke i våre arkiver, men vi kan ikke finne noen søknad, sier Pål Lund, tilsynsleder i Arbeidstilsynet i Oslo.

Lund forteller at det i utgangspunktet ikke er lov til å betale barn for arbeid når de er under 13 år, men at det blir gjort unntak i kunstneriske sammenhenger. I disse tilfellene er det lovbestemt at man skal søke om løyve fra Arbeidstilsynet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Mangelfulle kontrakter

Annie på Folketeateret

Musikalen spilles på Folketeateret, som har kapasitet til å ta imot 1400 publikummere.

Foto: John Andersen

Arbeidstilsynet har fått se kontrakten mellom Scenekvelder og barnas foreldre, og gir følgende kommentar til den:

– Den kontrakten vi har fått se inneholder på langt nær de ting som vi ville etterspurt hvis vi skulle gitt et samtykke til en sånn oppsetning.

– Så hvis det hadde blitt søkt på bakgrunn av denne kontrakten, da ville det blitt avslag?

– Ja, jeg kan ikke se for meg at vi hadde godkjent en sånn kontrakt, med det utgangspunktet.

Vurderer å føre tilsyn med Scenekvelder

Arbeidstilsynet har startet inspeksjon med denne virksomheten, for å finne ut hvilke omstendigheter barna har jobbet under.

– Nå har vi jo blitt kjent med saken gjennom NRK, og det kan tyde på at dette er en virksomhet som ikke har søkt. Da tenker vi at det vil være naturlig å føre tilsyn med dem, for å få opplyst saken.

Lund understreker at det ikke spiller noen rolle om barna ikke opplever dette som arbeid.

– Vi kan sikkert synes det gøy å gå på jobb alle sammen, men vi skal likevel ha en trygg og god arbeidsplass.

Scenekveld-produsent Jæger mener søknaden er en formalitet, og sier hennes selskap har hatt kontakt med Arbeidstilsynet.

– Scenekvelder AS har fulgt lovverket som er presentert i Arbeidsmiljøloven med henhold til involvering av barn. Det viser seg at vi internt hos oss ikke har vært klar over at det i tillegg skulle legges frem en søknad for Arbeidstilsynet. Vi beklager på det sterkeste at denne formalitetsfeilen har oppstått og det ligger ingen andre motiv bak, skriver Jæger.

Kulturstrøm

  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh
  • Fleire artistar droppar Eurovision-arrangement

    Artistane Dotter og Titiyo skulle opptredd i Eurovision Village, men har no trekt seg. Det melder NTB.

    Eurovision Village er det offisielle festivalområdet knytt til Eurovision i Sverige. Der skal det vere fleire konsertar og arrangement frå 4. til 11. mai. Fleire av dei som skal opptre har trekt seg frå arrangementa.

    Bookingansvarleg for Titiyo skriv at «logistiske årsaker» er årsaka til at artisten ikkje speler. Dotter har fått fleire oppfordringar til å boikotte Eurovision på Instagram, fordi Israel deltek, skriv NTB.