Bølgen av nyskapende elektroniske artister fra Tromsø startet for drøyt femten år siden, og Bel Canto var de aller første. Anneli Dreckers stemme er kanskje det mest iørefallende og særpregede ved soundet deres, og det er ikke til å unngå at hun som soloartist sammenlignes med bragdene Bel Canto sto for.
Bidrag fra flere
«Monkeytrap» er ett av tre spor hvor Anneli er assistert av Depeche Modes faste produsent Gareth Jones. Vi kjenner igjen de mørke stemningene og de spretne, kjølige maskinelle rytmene, og det fungerer rimelig greit. Det er i starten av platen det klaffer best, hvor Anneli samarbeider med Tromsøs elektronika-elite.
Åpningslåten «You don't have to change» er co-produsert av Röyksopp. Den er en lekkert produsert hyllest til 80-tallets synthpop, og som skreddersydd for dansegulvet. Aller finest er neste spor, «Safe now». Med-produsent Geir Barlindhaug er også kjent under artistnavnet Kolar Goi, og er en dyktig men mindre kjent veteran i Tromsøs elektronika-miljø. Med «Frolics» beste melodi, fine elektroniske detaljer, et tøft hip hop beat og en fet syntetisk basslinje, er dette en blitt skikkelig pop-perle.
Ny partner
Et annet høydepunkt er duetten mellom Anneli og William Hut, «Angel Bossanova». I Huts glassklare stemme har hun funnet en perfekt partner, og de utfyller hverandre som yin og yang.
Dessverre holder ikke resten av «Frolic» samme standard. Mange av melodiene blir for anonyme. Anneli klarer ikke heve seg over det tidvis pregløse, selv om det er habilt håndverk hele veien gjennom. Med et par unntak beveger hun ikke på samme nivå som hun gjorde i Bel Canto.
Flott stemmeprakt
Det som ingen kan ta fra Anneli Drecker, er stemmen hennes. Det er nettopp den som er det største fortrinnet på «Frolic». Der Annie vinner på bra låter og Bertine Zetlitz på tekster og image, er Anneli soleklar vinner i stemmeprakt.
Kulturnytt, NRK P2, 5. april 2005.