NRK Meny
Normal

Anna Karenina

Rogaland teaters oppsetning av "Anna Karenina" er banal, men allikevel med mange gode scener og godt spill.

Anna Karenina
Foto: Marit Anna Evanger

Teatersjefen på Rogaland Teater, Hanne Tømta, har selv satt iscene en modernisert versjon av romanen Anna Karenina av Leo Tolstoj, dramatisert for scenen av Kristian Lykkeslet Strømskag og Hanne Tømta. Nina Ellen Ødegaard spiller tittelrollen, og Jan Sælid hennes mann Karenin. Stykket hadde premiere sist lørdag.

Barnet i fokus

Anna Karenina på Rogaland teater består av utdrag fra en 900 siders roman. Selv om det oppleves dekonstruert, klarer Hanne Tømta å gi oss hovedtrekkene i romanens berømte kjærlighetshistorie mellom Anna som er gift og har et barn, og offiseren Vronskij.

Hun ser det fra de elskendes synspunkt, fra den bedratte ektemannen og familien. Men hun innfører sønnen, Serjosja, som hovedfokus i forestillingen, og det er helt nytt. Han leser fra boken på russisk.

Verdens beste – men ikke på Rogaland

Men Tømta har måttet ofre mesteparten av innholdet som nylig fikk engelske litterater til å kåre Anna Karenina til verdens beste roman. Romanen analyserer sin russiske samtid blant overklassen på 1870-tallet.

Anna Karenina
Foto: Anne Lise Norheim

Forfatteren Leo Tolstoj diskuterer jordbruk, bønder og godseiere, mentaliteten i overklassen og de sosiale mønstre. I tillegg til ekteskap og kjærlighet. Der hvor han beskriver tanker, tro og tvil hos hovedpersonene Anna og Vronskij, velger Hanne Tømta å ty til moderne populærmusikk med tekster om kjærligheten.

Populærmusikk

Populærmusikken som synges av skuespillerne bak en gjennomsiktig scenevegg, er det mest underholdningsrettede grepet Hanna Tømta tar i moderniseringen av denne 1870-talls historien.

Det bikker over kanten til det banale innimellom, og undergraver det alvorlige. (Kanskje er det typisk for vår populærmusikk-dominerte tid å bruke sangtekster når vi dukker ned i følelsene våre?)

Hevn

Det mest interessante grepet til Tømta i moderniseringen av Anna Karenina er å fokusere på barnets skjebne når et samliv går i oppløsning. Når Anna flytter sammen med Vronskij, og Karenin er i gang med skilsmissen, får ikke Serjosja treffe sin mor. Karenin innrømmer at det er hevn.

Tømta har plassert Serjosja på scenen gjennom hele forestillingen. Som oftest bak scenograf Olav Myrtvedts gjennomsiktige scenevegger mens foreldrene befinner seg på forscenen. Der sitter han og leser Anna Karenina på russisk.

Han er forestillingens konkrete påminnelse om de voksnes egoisme og hvor grusomt det er når foreldrene bruker barna for å hevne seg. At Tømta også har gitt figurene glamorøse klær fra vår tid, forteller at hun ser for seg en handling blant overklassen.

Spennende

Ved å fokusere på barnet i en skilsmissesituasjon, har Hanne Tømta brakt kjærlighetsdramaet Anna Karenina inn i vår tids mentalitet. Helheten i stykket blir ikke bedre enn de banale, men også sterke, scenene og virkemidlene.

Sceneløsningen og regien er også spennende og her er mye godt spill av skuespillerne. Særlig gjør Jan Sælid en helstøpt karakter av ektemannen til Anna. Mens Nina Ellen Ødegaard kunne forsvart Anna Karenina mer positivt enn hun gjør.