Anmeldelser av finalelåtene i Melodi Grand Prix

Lørdag skal ti artister kjempe om billetten til Eurovision finalen i Rotterdam i Nederland. Det er fem forhåndsutplukkede artister, og fem som har vunnet delfinalen fra sin landsdel.

NRKs anmelder Marit Johansen Jegthaug har anmeldt alle låtene tidligere, og her er hennes dom over finalistenes bidrag.

Ulrikke – «Attention»

Tekst og melodi: Ulrikke Brandstorp, Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland.

Her er det så utrolig mye som sitter på plass. Tidligere Stjernekamp-finalist Ulrikke Brandstorp har alliert seg med veteranene Christian Ingebrigtsen og Kjetil Mørland i en låt som virkelig beveger deg og mestrer kunsten å rive til seg alt av oppmerksomhet.

Første refreng avsluttes med tidenes tease til det bombastiske høydepunktet, og etterlater deg higende etter mer av Brandstorp.

Etter mye tease kulminerer det til tidenes finalemoment, med strykere og gåsehud, alt skapt av mye lek med dramaturgi og en stemme som er skapt for dette nummeret.

• Terningkast: 6

Magnus Bokn – «Over the Sea»

Tekst og melodi: Joakim With Steen, Alexander Rybak og Magnus Bokn.

Gitarklimpring og fele! Koselig visepop fra Idol og The Voice-deltaker Magnus Bokn. I et stjerneteam med de tidligere MGP-vinnerne Alexander Rybak og JOWST har artisten laget noe som faktisk klarer å skille seg en anelse ut fra årets låter i lydbildet, men den når aldri et klart høydepunkt bortsett fra en selvfølgelig modulasjon.

En fin radiolåt, men er det for kjedelig for MGP?

• Terningkast: 3

Sondrey – «Take My Time»

Tekst og melodi: Ola Frøyen, Eric Lumiere og Terchi Pippuri

Sondre Mulongo Nystrøm stod igjen som undertegnedes favoritt etter fjorårets Stjernekamp, selv om han ikke nådde helt til topps. Heldigvis får han en ny sjanse i MGP.

Vokalen til Sondrey er som skapt til å mykgjøre enhvers øreganger, og leverer en funky og urban låt til musikkonkurransen. Det er utfordrende å ha en såpass «vanlig» låt i dette sirkuset, noe som fører til at mye av Sondreys genialitet forsvinner i dette bidraget blant de mer utpregede låtene.

• Terningkast: 4

Raylee – «Wild»

Tekst og melodi: Andreas Stone, Anderz Wrethov og Laurell Barker

Da Raylee deltok i MGP 2015, ble hun slått ut av vinnerlåten «A Monster Like Me». Nå er artisten fra Arendal tilbake med pop-perlen «Wild», som kan være akkurat dét som sørger for at hun kommer lenger i konkurransen denne gangen.

Det ligger et stort potensial til å bli et fyrverkeri på scenen, med lik euforisk stemning som i brennheite «Fuego» (Kypros, 2018). Med mindre Europa er lei av sommerlige festlåter, kan dette være en skatt vi får sett i Nederland i mai.

• Terningkast: 5

Didrik & Emil – «Out of Air»

Tekst og melodi: Fredrik Boström, Mats Tärnfors, Niklas Lundin og Didrik Solli-Tangen

Okei, hva forventer du når to opera-brødre – begge MGP-vante – slår seg sammen til en duo? I hvert fall ikke det vi får høre her. Brødrene disker opp med en pulserende og romantisk greie à la Jordin Sparks og Chris Browns 2007-hit «No Air», passende nok også en låt om mangelen på ... luft.

Den tar ikke lufta helt fra meg, men det er overraskende nære, for «Out of Air» har en gnist i seg. Om det er 90-tallsviben eller overproduksjonen som sjarmerer meg mest, er vanskelig å konkludere på. Mye av magien skapes i hodetelefonene, men jeg har på følelsen at dette kan bli en skikkelig perle live.

• Terningkast: 5

Rein Alexander – «One Last Time»

Tekst og melodi: Erik Smaaland, Kristoffer Tømmerbakke og Rein Alexander

Opera-sangeren Rein Alexander har mye bakgrunn fra store musikaler som Les Misérables, Chess, Jungelboken, og innmari mange andre store produksjoner. Passende nok dannes det mange bilder i hodet til et storslått show når en hører «One Last Time» – såpass mange bilder at det er vanskelig å bedømme låten kun ut ifra noen lytt via et headset, uten å føle at det er noe essensielt som mangler, det seg være noe visuelt.

Dette er heller ikke sjangeren vi er mest vant til å høre Rein Alexander i, men det er likevel ikke helt off. Se for deg en krigersk, men snill Scar i Løvenes Konge møter EDM. Det er nok akkurat passe rart til at dette kan bli en positiv overraskelse i scene-format.

• Terningkast: 4

Tone Damli – «Hurts Sometimes»

Tekst og melodi: Helge Moen, Jim Bergsted, Jethro Fox og Tone Damli

Tone Damlis karriere har vært en berg-og-dalbane siden Idol 2005 med alt fra slakt til platina. MGP-comebacket er like sukkerholdig som «Butterflies», som tok henne til en andreplass bak Rybaks «Fairytale», men klarer ikke å feste seg like godt til hjernen.

Vi får den karakteristiske Damli-knekken i vokalen, og det ligger en fin uskyldighet over dette uten at det er alt for klissete.

• Terningkast: 4

Liza Vassilieva – «I Am Gay»

Tekst og melodi: Audun Agnar Guldbrandsen, Stian Nyhammer Olsen, Myrtoula Røe og Liza Vassilieva

Låtskriveren Liza Vassilieva har en lang bakgrunn fra låtskriveri, med hyppige deltakelser i låtskrivercamper, hvor en av de også ble plukket opp av K-popgruppen TWICE.

Vassilieva kan pop, og leverer her en sukkersøt og klisjéfylt låt på ærlig vis. Pakket inn i en dansbar og spretten beat.

Den store fallhøyden her er nok at det kan bli innmari tamt på scenen, da dette heller er en mer klassisk radiolåt enn noe som kan sende oss videre til Nederland.

• Terningkast: 4

Akuvi – «Som du er»

Tekst og melodi: Beatrice Akuvi Kumordzie, Andreas Stone, Costa Leon og Amin Zana

Om du ikke har hørt om Akuvi, er det likevel en mulighet at du fikk med deg søsterens bidrag «Holla» som kom til gullfinalen i fjor. Nå er det uansett Beatrice Akuvi Kumordzie i fokus med egne refleksjoner rundt dagens datingkultur i den oppkvikkende «Som du er».

Moderne pop med reggaeton-rytmer og engelske slangord kastet inn her og der, sikkert med intensjon om å nå de yngre seerne. Fengende i starten, selv med alt for hyperaktive og overproduserte backing-vokaler i refrenget, men det skjer liksom ikke så mye mer enn det. Denne går kjapt i glemmeboken.

• Terningkast: 3

Kristin Husøy – «Pray for me»

Tekst og melodi: Roel Rats og Kristin Husøy

Denne artisten fikk Martin Danielle og Yosef Wolde-Mariam til å kjempe hardt om å få henne på sitt lag under The Voice.

Husøy har en imponerende raff stemme som skapt for soul-sjangeren, og bruker dette naturligvis til sin fordel i «Pray for me», hvor introen for øvrig ikke må forveksles med Heimebane-introen eller Crash Test Dummies «Mmm Mmm Mmm Mmm» ved første lytt.

Låten treffer aldri noen spenningsnerver, og det er litt det som også gjør det vanskelig for denne å skille seg ut. En helt grei radiolåt, med fin vokal, men med den flate oppbygningen tviler jeg på at dette vil bli det mest oppsiktsvekkende vi får se i denne konkurransen.

• Terningkast: 3