Nytt BLA

De tenker kanskje at Bokvennen Litterær Avis snakker for seg selv, de to redaktørene, Gabriel Michael Vosgraff Moro og Brynjulf Jung Tjønn. Det er i hvert fall det man får inntrykk av i leder-teksten, som stort sett bare består av ordet bla.

I pressemeldingen, som naturligvis ikke gis ut sammen med BLA, kan man lese mer om avisens ambisjoner. Der får man vite at redaktørene mener sjangermangfoldet er truet og at det er behov for en arena hvor litteraturen blir grundig vurdert. Men hvorfor er ikke dette stoffet tatt inn i leder-teksten? Hvorfor spøke bort muligheten til å fortelle leseren hva som brenner?

Relanseres som avis

Det er bare litt over ett år siden Moro forlot redaktørstolen i Bokvennen. Inn kom Alberte Bremberg, med glossy forside og en innpakning som i hvert fall sendte mine tanker til ukebladenes triste design. Til Klassekampen sa hun:

Spørsmålet er om ikke Moro allerede hadde lyktes med å få magasinet ut til folket, riktignok i en mer smakfull innpakning. Han behersket kunsten å favne bredt, uten at det gikk på bekostning av kvalitet eller innramming.

Nå er Moro-mannen tilbake, med Brynjulf Jung Tjønn ved sin side, og sammen står de for nok en relansering av Bokvennens magasin, som nå har blitt avis.

Gir spalteplass til barne- og ungdomslitteraturen

Det er kritikken som har fått størst plass i BLA. Her finner man anmeldelser av essay, poesi, barne- og ungdomslitteratur, sakprosa, romaner, mattepensum (!), samt en lengre omtale av Meg Rosoffs forfatterskap.

Redaktørene har gitt kritikerne lov til å boltre seg over mange sider, noe som har resultert i kunnskapsrike, fornyende tekster. Men selv om tekstene er gode, og fortjener sin lengde, opplever jeg likevel at store deler av innholdet kunne ha vært på trykk i Morgenbladet, Klassekampen, Dag og Tid, for å ikke snakke om andre i litteraturtidsskrift.

Det betyr ikke at det ikke er bruk for BLA, men snarere at det allerede finnes arenaer hvor litteratur blir grundig vurdert.

Der BLA derimot tar et ansvar som få andre tar, er i sin romslige plass til omtale av barne- og ungdomslitteratur. For hvilke andre aviser, eller tidsskrift, er rause med spalteplass til kritikere som har spesialisert seg på bøker for de yngste?

I BLA får Heidi Sævareid gjøre en langlesning av forfatterskapet til Meg Rosoff, den London-baserte amerikanske forfatteren som nylig fikk en av verdens viktigste litteraturpriser (ALMA-prisen). Ikke hørt om henne? Nettopp!

Oppdaget trangt rammeverk i barne- og ungdomslitteraturen

Marius Emanuelsen setter fokus på den norske barne- og ungdomslitteraturen.« Hva slags litteratur skriver man for unge mennesker som er i ferd med å slutte å leke», spør han og kommer frem til et deprimerende svar; bøker med et rammeverk som virker påfallende trangt, både for litteraturen og for leseren.

«Bøkene er, kort sagt, trøstebøker», sier han, før han poengterer at «saken er god, men litteraturen blir flat».

En interessant vurdering, som det helt sikkert kan komme motsvar på, for den norske barne- og ungdomslitteraturen er jo ganske mye større enn de seks bøkene Emanuelsen har sett nærmere på.

• Les: Fem virkelig gode ungdomsbøker

Spalte-bonanza

De lange, kunnskapsrike tekstene kan kreve sin oppmerksomhet. Da er det fint å bryte opp med avisens mange spalter, med navn som «Min hobby», «Prekestolen», «Divanen», «Tingene mine» og så videre.

Enkelte av disse spaltene har nok mer potensiale enn det som kommer ut i BLAs første nummer. I Divanen-spalten svarer for eksempel forfatter og psykolog Kristine Tofte på hvordan man kan komme over skrivesperre. Det føles rett og slett som en ganske forslitt problemstilling, spesielt når svaret handler om å bli fri fra skam og frykt.

De spaltene som ene og alene gir ordet til forfatteren, er mest interessante, som for eksempel når Håvard Syvertsen skriver om sin besettende sykkelinteresse i Min hobby-spalten. Syvertsen løfter hobbyen opp til et større nivå, og får teksten til å handle om identitet og klassereise.

Dobbelpublisering

Den største kvaliteten i BLA, er viljen til å se bredt og dypt. På den ene siden finner man tekster av debutanter og poeter. På den andre siden en mattelærer som har sluttet å bruke lærebøker.

Det som derimot forringer min gode opplevelse av avisen, er dobbelpubliseringen redaktørene har tillatt. Hvorfor publisere anmeldelser av Victoria Kielland og Bjørn Arild Erslands siste bøker når disse vurderingene allerede har ligget ute på littkritikk.no i flere måneder?

Med tidspress er det vanskelig å bare dyrke frem ferske saker, spesielt om man setter kvalitet høyt. Men dette er tross alt første nummer, og det har ingen ventet på. Derfor er jeg spent på hvordan det vil gå neste år, når avisen skal komme ut 12 ganger i 2017.

Gode tekster tar tid å skrive. Den tiden håper jeg BLA har.

• Hør: Radio-anmeldelse av «BLA»

Litteraturkritiker Thomas Espevik er redaktør i Litteraturtidsskriftet Kamilla.