NRK Meny
Normal

Anmeldelse: Usentimentalt om voldelig oppvekst

Komiker Rune Andersen balanserer fint mellom humor og alvor i sin nye og selvbiografiske forestilling «Lykkeliten».

Rune Andersen

I «Lykkeliten» tar komiker Rune Andersen barndomsminnene inn i teatersalen.

Foto: Anders Martinsen

I høst fortalte komiker Rune Andersen historien om å vokse opp med en voldelig far. Nå har han tatt den til scenen med ett hovedbudskap: Det er aldri barnets skyld.

Nostalgi

I «Lykkeliten» forteller Rune Andersen om oppveksten på Lund i Kristiansand.

Andersen beskriver området han vokste opp i med detaljer som både fremkaller gjenkjennelse og nostalgi hos publikum, samtidig som han klarer å ta skildringene dithen at man ikke må være sørlending for å kunne kjenne seg igjen i landskapet han tegner: En blokk, de ulike typene som bor der, nærbutikken, det snille, gamle ekteparet i første etasje, og så videre.

Alt fortalt ærlig, snilt parodierende og med humor.

At faren slår, ligger som en rød tråd gjennom forestillingen. Men det sies likevel ikke noe om det før etter en god stund. For de fleste som kjøper billett til forestillingen, vil nok dette likevel være et kjent premiss.

Usentimentalt

Forestillingen er historien om Rune Andersens liv og levnet. Gjennom fortellinger fra barndom, ungdom og voksenliv viser han hvordan han kom dit han er i dag.

Trykket i forestillingen ligger på gode historier og det faktum at det har endt bra.

Farens voldelige atferd beskrives nøkternt og usentimentalt. Men voldsepisodene er ikke noe Andersen dveler ved. Det er nok et bevisst valg.

Det han ikke sier noe om, men som likevel er det som sprenger seg på i forestillingen, er omverdenens handlingslammelse. Nabokona som tisket og hvisket, men som aldri konfronterte noen.

Plakat. Lykkeliten

Forestillingen hadde premiere 17. januar.

Foto: Geir Ingar Egeland / NRK

Mange visste nok hva som skjedde i leiligheten hos Andersens, men ingen sa fra eller gjorde noe med det. At det ikke fremkaller større bitterhet, et sleivspark eller to, en sylskarp kommentar, er nok også et bevisst valg.

Et av forestillingens poeng er at det gikk bra med Rune Andersen, og det kan det også gjøre for andre.

Brodd

«Lykkeliten» er en forestilling som er folkelig, varm og morsom. Den kunne hatt en større brodd i forhold til budskapet som programmet sier den formidler: At det aldri er barnets feil. At det alltid finnes et håp. At det handler om å velge.

Rune Andersen

Skolegutten Rune Andersen.

Foto: Privat

Samtidig er det godt fortalt, og de fleste momentene fra oppveksten hentes opp igjen i løpet av den drøye timen forestillingen varer. Noen historier, som den om da Rune Andersens drar til sjøs, kunne vært bedre forankret i den underliggende hovedfortellingen.

Andersen gjør seg selv til overlever, ikke offer. Det er en klok strategi. Samtidig vet han at han ikke er alene om en vond oppveksthistorie.

Kanskje kunne noen av politikerparodiene vært kuttet til fordel for hverdagssituasjoner der oppveksten gjorde det vanskelig for ham? Men Andersen er en solid underholder som kjenner sitt publikum. Og leverer som en komiker skal: Publikum ler – kanskje mer enn de gråter.

Kulturstrøm

  • Populær 50 år etter sin død

    Charlotte Wankel er gjenstand for mye interesse, 50 år etter sin død. Hvem var hun, en av våre mest fremtredende moderne kunstnere? Radiomagasinet Studio 2 er på saken.

    Visste du at Norge akkurat nå er dypt inne i en snøkrabbe-krig? EU og norske myndigheter er rykende uenige om hvem som skal få fiske snøkrabber på Svalbard og ikke minst hvor mye de skal fiske. Nå skjerper EU kravene etter instruks fra sin egen fiskerikomité. ** I sommer har Aftenposten avslørt en rekke tilfeller der eksamenssensorer i høyere utdanning har satt karakterer som fremstår som helt tilfeldige. Nå mener Extrastiftelsen at tildelingen av forskningsmidler også foregår på svært tilfeldige måter. ** Lenge har vi trodd at det kun var menn som reiste til Paris for å lære malerkunst av Henri Matisse. Nå viser det seg at også den kvinnelige kunstneren Charlotte Wankel var elev hos den franske mesteren. 50 år etter sin død er hun endelig i ferd med å få sin anerkjennelse. ** Turkmenistans president Gurbanguly Berdymukhamedov – bedre kjent som Arkadag har blant annet forbudt sorte biler, badetøy, neglelakk og hårfarge. Men hvem er han? ** Vi fortsetter vår serie om musikken som kanskje litt ufrivillig har blitt sommerhits. I dag handler det om ABBA-låta "Our Last Summer". ** Netflix-serien "Orange is the new black" handler om rikmannsdattera Piper Chapman som plutselig havner i fengsel og alle de rare menneskene hun møter innenfor murene. Nå er sjette sesong her og vi anmelder.
  • Fotball-VM ble radiosuksess

    Lytterne har strømmet til den digitale radiokanalen NRK Sport under fotball-VM.

    – Oppsiktsvekkende gode tall. Vi har vært helt oppe i 28 prosent markedsandel på den mest hørte kampen (kvartfinalen Russland–Kroatia), sier fungerende mediedirektør i NRK, Arne Helsingen (NTB).

  • Mange feil i «World of Warcraft»

    Den nye versjonen av «World of Warcraft» som blei lansert denne veka var langt frå feilfri, melder VG. Fleire programfeil fører til at spelarar slit med å kome seg forbi fiendane; dei er rett og slett for gode til å slåst. Selskapet bak, Blizzard, forsikrar om at dei fiksar fleire hundre programvarefeil per dag.

    Gutt spiller World of Warcraft
    Foto: NIGEL TREBLIN / AFP