"Titanics ti liv" har premiere på kino fredag. Den er Grethe Bøes debutfilm basert på Axel Hellstenius' historie og manuskript. Det er en film om fotografier som blir levende og mennesker fra en annen tid i en kjellerbod, men ungene i filmen er moderne og sier "Titanic" på engelsk.
Skummelt i kjelleren
”Titanics ti liv” er en film om å bli allergisk mot lillebrors katt. Men filmen dreier seg om spøkelser, skip og mulige skipskatastrofer også.
I meget grove trekk: Liv er 13 år og får den bursdagsgaven hun ønsker seg aller mest: Damarks-cruise med det nye skipet som skal settes i rute om noen dager. Men så blir hun utsatt for en ulykke i kjelleren. Danmarksturen går i vasken.
Det er skummelt i kjelleren. En hel familie fra fortiden bor i en kjellerbod. Først er det bare Liv som vet om dem. Etter hvert blir bestevennen hennes innviet i alt det ubegripelige. Foreldrene tror ikke de hører om at lillebrors katt som er forvist til Østfold, på grunn av allergien, nettopp hoppet ut av et fotografi og fortsatt befinner seg i huset.
Ser en katastrofe komme
Men mer dramatisk er det at Liv ser for seg at det kommer til å skje noe katastrofalt med Danmarks-båten. Hun skal jo ikke reise, men andre skal, så Liv og bestevennen har en jobb å gjøre.
Sossen Krogh er en del i den halvmørke kjelleren. Har hun sett noe spesielt?
Historien er iderik og innholdsrik. Manusforfatter Axel Hellstenius gir fantasien fri flyt i høye luftlag og mugne rom.
Varme og kvalitet
Barna er praktfulle. Tiril Eeg-Henriksen og Martin Mbugua, først og fremst. Den ene er hvit og den andre sort, men det gjøres hverken stort eller lite nummer av det. De er jo venner.
Noen voksne er kunstige. Ikke rollefigurer, men skuespillere. Debuterende regissør Grethe Bøe har hatt samme problem som mange debuterende regissører har, med instruksjon av de voksne. Barna får oppmerksomheten og de voksne skuespillerne må finne ut av spillet sitt på egen hånd. Det får de dårlig til.
Men ”Titanics ti liv” er en film med så mye varme og kvalitet i andre deler, innenfor og rundt spenningen, at vi kanskje kan overse dårlig spill i små roller.
