Sara og Sigurd er et par, hun er psykolog med ungdom som spesiale og egen praksis i et kontor over garasjen. Han er arkitekt, partner i et nyetablert firma. Sara er også vår jeg-forteller i Helene Floods ferske thriller «Terapeuten». Sara er altså terapeuten. Men er hun kanskje også morder?
I den sjangeren som kalles psykologisk thriller er vi etter hvert blitt vant til å vurdere den muligheten, at jeg-fortelleren på snedig vis kan vise seg å være historiens onde drivkraft.
De to har tilsynelatende et godt forhold, selv om de ikke akkurat er for turtelduer å regne lenger. De bor i et rotete og ikke-fullført oppussingsprosjekt av en villa på beste Nordstrand. I Oslo, i Kongleveien. Det burde være idyllisk, men alt det uferdige tar på, det går litt sakte med å bygge psykologpraksisen, et arkitektkontor kan i starten koste mer enn det smaker i arbeids- og overtidssvingen.
Mannen som blir borte
En morgen tidlig i mars måned, står Sigurd tidlig opp, han skal på tur med gutta. Norefjell. Han kysser en halvt sovende Sara på pannen, ber henne sove videre og går. Han ringer ved halv ti-tiden, sier han er fremme og morer seg over kameraten som roter med vedbæringen utenfor. Men Sigurd kom aldri til Norefjell, han har ikke ringt derfra. Ikke kommer han dit heller, kameratene blir urolige og ringer Sara.
Og der er vi: Hva har skjedd? Lyver Sigurd, hvorfor har han tatt med seg ting som har med jobb å gjøre? Hvorfor ringer han ikke igjen? Årsaken til det siste foreligger tidlig. Jeg røper ikke for mye når jeg sier at han ganske snart blir funnet skutt i nærheten av familiens hytte på Krogskogen.
Første voksenbok
Jeg leser at Helene Flood har skrevet så vel sakprosa som en ungdomsroman tidligere, mens «Terapeuten» er hennes første bok for voksne. Hun er også psykolog, som sin protagonist Sara, og forsker på fagområdet vold og posttraumatisk stress.
Det siste bidrar sterkt til at Sara ikke bare er bokens hovedperson, men også dens viktigste pre og klart mest interessante karakter.
De hendelsene som kaster henne inn i et praktisk og følelsesmessig kaos, lar seg ikke håndtere – hverken på rasjonelt eller forutsigelig vis. I vekslingen mellom nummenhet og uklok handlekraft står Sara til troende for leseren.
Innmalt sjanger
Denne sjangeren vi kaller psykologisk thriller har for lengst malt seg inn i et litterært hjørne, med faste formgrep og gitte forventninger, som gjør det vanskelig å skrive, endog finne på, noe som virkelig overrasker.
«Terapeuten» kommer heller ikke unna dette problemet. Kretsingen omkring mulige skyldige, mulige hendelsesforløp, personenes hemmeligheter, politiets rolle – er de forutinntatte? – og en overhengende trussel mot den gjenlevende hovedpersonen. Alt er der og det legger uvegerlig et skall av noe forutsigelig over handlingen.
Når det er sagt, «Terapeuten» er skrevet med intelligens og innsikt. For spenningens skyld, skal jeg skal være forsiktig med eksemplene, men bokens vendepunkt er både interessant og diskutabelt fra et lesersynspunkt. Og den samme leseren skal følge godt med for ikke å gå glipp av de tegnene som peker mot den endelige løsningen, svaret på hvem det var som gjorde det.
Etikk og moral
Mitt nest siste poeng er at Helene Flood, gjennom beskrivelsen av Saras familierelasjoner, på en ganske interessant måte nærmer seg grunnleggende, etisk-moralske tema som igjen er oppe til diskusjon i vår tid: Forholdet mellom individet og kollektivets behov, selve livets rett, hvem er i posisjon til å overprøve det? Om noen.
Og mitt siste poeng – jeg hører det er en tapt sak, men jeg mener stadig at det kler en litterær tekst dårlig å ikke skille mellom da og når.
Utover det: Helene Flood har gjort jobben.
Passer for deg som:
er klar for å lese en thriller til denne sommeren.
