Semifinalen i Stjernekamp ble forståelig nok en nervøs affære, men de tre semifinalistene kom seg i alle fall helskinnet gjennom uten de helt store katastrofene.
Knut Marius’ duett-låtvalg var nok noe han raskt vil glemme, mens Sandra fikk problemer med å formidle mer enn bare refrenget i Lady Gaga og Bradley Coopers monsterhit “Shallow”.
Ingeborgs duett med Sondre Mulongo Nystrøm pekte seg ut som kveldens høydepunkt, og i disco-delen var det Knut Marius som imponerte mest med sin alltid energiske tilstedeværelse.
Neste uke er det klart for finale, så puss lakkskoene - det blir nok en råflott affære.
Disko:
1. Knut Marius Djupvik:
- Disco Inferno – The Trammps
Wow, for et kostyme! En slags mashup av Larkollen camping og Lasse & Geir. Knut Marius tok denne klassiske låta ved nakken og filleristet den fra start.
Ikke overraskende var dette vibrato-tungt som aldri før, men det var mulig å la seg sjarmere av overtenning både i stemmebånd og ansiktsmuskler.
Teknisk var det som vanlig bortimot upåklagelig, selv om totalpakka her av og til ble litt i meste laget. Men du verden, det ble fest, ja!
2. Ingeborg Walther
- I'm So Excited – The Pointer Sisters
Her hadde koreografien omtrent like mye sjarm som en Citroen Xantia, i alle fall innledningsvis. Men man fanget i hvert fall 70-tallsfølelsen, på godt og vondt.
Tror kanskje dette ble litt for hektisk for Ingeborg. Hun slet tidvis med pust og kontroll, og selv om det selvfølgelig ikke stinket var det langt fra det nivået vi vet Ingeborg egentlig ligger på.
Det var stressende, slitsomt og rett og slett litt overkill.
3. Sandra Lyng
- Hot Stuff – Donna Summer
Nå er det semifinale, og da kan man ikke være pysete, har Sandra sagt. Det leverte hun i alle fall på. Veldig selvsikker utstråling!
Jeg er neppe alene om å ha blitt imponert over Sandras vokalprestasjoner denne høsten, men her var hun oftere småsur enn tidligere. Hun hadde bra kontroll på de høyeste tonene, men bikket av og til over i skriking.
Dessverre ble det ikke bedre utover i låta heller, og innimellom var Sandra direkte uvøren. Hun slet med fraseringer og kontroll gjennom det hele.
At hun visstnok mistet stemmen denne uka får representere et øye på terningen, men skal man i en finale må man nok prestere bedre enn dette.
Duett:
1. Knut Marius Djupvik og Eli Kristin Hanssveen:
- Barcelona – Freddie Mercury og Montserrat Caball
Knut Marius skulle bryne seg på kanskje tidenes beste rockevokalist, og i Montserrat Caballés skikkelse hadde vi operamester og tidligere Stjernekamp-deltaker Eli Kristin Hanssveen.
Det er selvsagt ikke lett å gå i Freddie Mercurys sko, og på verset viste Knut Marius en av sine veldig få svakheter som vokalist. Han sliter med å overbevise når det ikke skal skrikes eller vibreres.
Han kom naturligvis mer til sin rett i det storslåtte refrenget, men jeg syns det var noe som lugget mellom disse to. De kledde ikke hverandre spesielt godt, og jeg ble litt hissig av å høre den soul-vibratoen til Knut Marius der den absolutt ikke hørte hjemme.
Dette viste seg å være et ganske katastrofalt låtvalg, gitt. Man får gi litt ekstra kudos for sluttpartiet som ærlig talt funket bedre enn alt annet i låta.
2. Ingeborg Walther og Sondre Mulongo Nystrøm
- Say Something – A Great Big World og Christina Aguilera
Da var det inderlighets-bonanza igjen, ja. Sondre kom unna med det på en naturlig måte, men Ingeborg var temmelig karikert i spillet her.
Men sangteknisk var dette andre boller! Dette er en låt som kler Ingeborg godt, og da ble det ganske så vidunderlig. Disse to stemmene kledde hverandre bedre enn egg og bacon: Tighte harmonier, full kraft og skremmende god dynamikk.
Savnet kanskje litt mer trøkk, men bortsett fra det var dette omtrent perfekt gjennomføring. Bra jobba!
3. Sandra Lyng og Alexander Pavelich
- Shallow – Lady Gaga og Bradley Cooper
Her har du en sabla god, men rimelig ihjelspilt låt - både på radio og karaokekveld på Andy’s på Grønland i Oslo.
En utfordrende låt, spesielt refrenget er en hard nøtt. Sandra prøvde så godt hun kunne å høres ut som Lady Gaga, og lyktes delvis i verset. Så kom det fryktede refrenget, hvor hun ga mer plass til seg selv - med stor suksess!
Dessverre var mellompartiet inn i sluttrefrenget temmelig surt, men når vi først kom frem dit ble det i alle fall redda litt av det (antagelig) meget innøvde refrenget.
Alt i alt, bra at det var noe som satt i alle fall, selv om resultatet tilslutt ble temmelig middelmådig.
Espen Borge er frilanser som anmelder musikk på oppdrag for NRK.
