Krasjlanding på Fornebu

TELENOR ARENA (NRK): Falsk sang, mangel på samspill og et uvanlig dårlig gangsyn på låtvalg gjorde torsdagens konsert med funkrock-pionerene Red Hot Chili Peppers til en laber affære, mener vår anmelder.

Red Hot Chili Peppers.

SJARMLØS: NRKs anmelder er ikke fornøyd med Red Hot Chili Peppers' opptreden på Fornebu torsdag kveld, og kaller konserten sjarmløs, sjelløs og rutinepreget.

Foto: NRK
Jørgen Hegstad
NRKs anmelder

Jeg hadde ikke all verdens til forventninger til kveldens konsert, gitt den massive kritikken Red Hot Chili Peppers fikk i Danmark etter årets Roskildeshow, men om noen i gjengen deres har foretatt noen høytlesing, var den i hvert fall ikke tatt til følge denne kvelden.

Et kjapt studium av settlister fra tidligere konserter i år ga et visst innblikk i hva vi skulle få: Noen låter fra årsferske «The Getaway», en del klassikere fra sent åttitall/tidlig nittitall og de viktigste hitene fra da de hadde sin andre storhetstid rundt millenniumsskiftet; på album som «Californication» og «By The Way».

Til stummende mangel på entusiasme fra publikum åpner de dog med singelen «Dark Necessities» fra sisteplaten, og allerede ved de første taktene åpenbarer det seg et par viktige ankepunkter.

Tonebomming og takrastromming

Først og fremst bommer Kiedis mye når han synger. Falskheten øker jo mer fintsyngende han skal være, og noen crooner er han definitivt ikke. Dette gjør at han faller mye gjennom på de beste rolige låtene, spesielt på «Scar Tissue», som han klarer å sabotere nokså effektivt. Det hjelper for øvrig ikke viderverdig at den nye gitaristen Josh Klinghofer ikke akkurat bruser av vellyd i koringene.

Irritasjonen over denne kråkekaklingen blir dog overstyrt av trommeslager Chad Smith, som vel slår veldig mange slag, men det er overraskende få av dem som treffer på rett sted til rett tid. Han gjør sitt beste for å skarptromme vekk et av høydepunktene, «Parallell Universe» (fra «Californication»), og er generelt et gedigent spetakkel av en rytmeseksjon.

Dette kommer også meget godt til syne under mange av de innlagte jam-sesjonene som skal fungere som overgang mellom låtene, der bandets tre instrumentalister hamrer løs uten at de klarer å finne noen form for dynamikk, samspill eller groove. I seg selv imponerende, siden de nå har gjort dette hele sommeren gjennom.

Telenor Arena

VIDEO: Se et utdrag fra Red Hot Chili Peppers' konsert i Oslo torsdag.

De gamle låtene fungerer best

Et klart høydepunkt er «Under The Bridge», som – godt hjulpet av publikum – har mindre falsksang og retningsløse krumspring enn brorparten av kveldens låtmateriale. Det er ellers betegnende at det var en god del publikummere som dro etter den låten, selv om man fortsatt var langt unna ekstranumrene.

Kan hende var det fordi den ble fulgt av «The Getaway»-albumfyllet «Sick Love», men heller fordi mange av de betalende er fans fra «Blood Sugar Sex Magik»-perioden. Heldigvis fikk de «Give It Away» helt mot slutten, men da måtte de først lide seg gjennom en syvminutters utgave av «Dreams of a Samurai», som til alt overmål starter med tekstlinjen «Standing naked in your kitchen».

Man skal ikke kreve alt mulig av seriøsitet av Red Hot Chili Peppers, vi snakker tross alt her et band med en bassist som er utkledd som en hillbilly oversprayet av maling, en nesten seksti år gammel trommis med caps bak-frem og en vokalist som kommer inn til ekstranumrene gående på hendene.

Dog er det trist at de ikke klarer å styre all den energien de fortsatt har i seg inn i låtene og ut over scenekanten. Alt av momentum tulles bort i fullstendig bortkastede impropartier og en ekkel planking av Cat Stevens’ «Wild World». Helhetsinntrykket er sjarmløst, sjelløst og rutinepreget, og høydepunktene er fåtallige.