Anmeldelse

Passiv sommersatsing fra Nasjonalmuseet

I sommer har Nasjonalmuseet lånt ut kunst til flere utstillinger. Det er rart de ikke har grepet denne gylne muligheten til å være mer fremoverlente mens vi venter på åpningen av nytt nasjonalmuseum i Oslo.

Det gamle Nasjonalgalleriet og det nye Nasjonalmuseet i Oslo.
Foto: ALEXANDER ANDERSEN / NTB OG HEATHER ØRBECK ELIASSEN / NRK
Kunst

Nasjonalmuseets kunst på utlån

Blaafarveværket, Dronning Sonja Kunststall, Kunstnernes Hus, Teknisk Museum

Sommeren 2021

Da det i november 2020 ble klart at åpningen av nytt nasjonalmuseum måtte skyves helt frem til 2022 ble det et voldsomt rabalder. Selv om museet i og for seg ikke i kunne klandres for denne konkrete byggrelaterte forsinkelsen, ble det ganske åpenbart hvilken dårlig idé det var å stenge Nasjonalmuseets ulike avdelinger så lenge før planlagt nyåpning.

Allerede i 2016 lukket Kunstindustrimuseet dørene for siste gang, fulgt av Museet for Samtidskunst året etter. Nasjonalgalleriet stengte som siste avdeling i januar 2019. Men heller ikke i Arkitekturmuseet, som ikke skal flytte i det hele tatt, har aktiviteten vært særlig imponerende i disse årene.

Svikter sitt samfunnsoppdrag?

Det er vanskelig å forstå hva som egentlig er planen. Som et museum som i 2021 mottok hele 881 millioner kroner over statsbudsjettet til drift (kostnadene til det nye bygget på over 6 milliarder kroner kommer utenom) er det rart de ikke kjenner samfunnsoppdraget tynge mer.

Hvordan kan de leve med å la hele nasjonens kunstsamling på denne måten være pakket bort i flere år?

Illustrasjon av det nye Nasjonalmuseet som skal åpne 11. juni 2022.

ILLUSTRASJON: Slik skal det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen ved Aker Brygge i Oslo se ut. Det åpner 11. juni neste år.

Illustrasjon: MIR / Nasjonalmuseet

En gledelig nyhet

Da museet i april i år presenterte et omfattende program med samarbeidsutstillinger med flere institusjoner, «Kunsten kommer hjem», kunne det nesten virke som om det kom som en respons på de mange kritiske stemmene. Selv om det var mange år på overtid var dette en svært gledelig nyhet. Men en av de tingene jeg var særlig spent på, var om Nasjonalmuseet ville ta et virkelig eierskap til noen av disse utstillingene, eller om de bare ville spille rollen som passiv utlåner, og overlate til vertsinstitusjonene å skape utstillinger ut av det.

Når jeg nå forsøker å gjøre opp status for sommerhalvårets forsinkede, men kjærkomne storsatsning sitter jeg fortsatt og klør meg litt i hodet:

Det er selvsagt fantastisk at vi endelig fikk tilgang til deler av samlingen, men jeg synes det er rart at Nasjonalmuseet ikke grep denne gylne muligheten til å redde sitt gode navn og rykte etter all kritikken de siste årene.

Burde bidratt mer

I hovedsatsingen, utstillingen på Blaafarveverket, var Nasjonalmuseet i liten grad involvert i kurateringen, altså utformingen av utstillingene. Hvorfor er det så viktig? Fordi det å lage utstillinger handler nemlig ikke bare om å stille ut en masse bilder. Det handler om å gjennom kunsten å undersøke noe, løfte frem en tematikk, eller skape en større meningsbærende sammenheng. Her har Nasjonalmuseet en unik kompetanse som utstillingen på Blaafarveværket åpenbart kunne profitert på å låne.

Også utstillingen i Dronning Sonja Kunststall kunne trengt en mye tydeligere kuratering. Her har Nasjonalmuseet deltatt aktivt, men utstillingen ser ut til å mangle en klar kuratoriell tanke.

Begge disse utstillingene er preget av den samme generaltabben; de klarer ikke velge bort, og inkluderer alt, alt for mye.

Lyspunkt

Heldigvis er ikke bildet helsvart. For det første synes jeg det er et fint initiativ at de har sendt ulike enkeltbilder ut på turné rundt i landet, blant annet «Brudeferd i Hardanger».

Og som dere vil se i vurderingen av de ulike utstillingene under, har mye god kunst omsider nådd publikum. Men med en aktiv hånd på rattet fra Nasjonalmuseets fagfolk, kunne det vært enda bedre. Nasjonalmuseet skal jo være en skapende kunnskapsinstitusjon, som skal være i front. Det er derfor så underlig at de ikke i større grad ønsker å sette sitt preg, og sitt kvalitetsstempel på utstillingene de er involvert i.

Vi får håpe at samarbeidet med de ulike institusjonene i fortsettelsen vil innebære at Nasjonalmuseet låner ut mer enn bare bilder.

Merknad:
I den opprinnelige artikkelen stor det at Nasjonalmuseet i liten grad har vært involvert i kurateringen av utstillingen i Dronning Sonja Kunststall. Nasjonalmuseet har i ettertid gjort NRK oppmerksom på at de i stor grad var involvert i kurateringen av denne utstillingen. Teksten er derfor endret.

Blaafarveværket

Fra utstillingen

SKATTER FRA NASJONALGALLERIET: For den som savner å rusle rundt i Nasjonalgalleriet er det herlig å se flere av mesterverkene som har vært utstilt permanent der. Blant disse Edvard Munchs portrett av Hans Jæger i lenestolen fra 1889.

Foto: Børre Høstland
Fra utstillingen

KLASSIKERE fra norsk kunsthistorie som «Haugianerne» av Adolph Tidemand fra 1848 (t.h) og Erik Werenskiolds «En bondebegravelse» datert 1883-1885.

Foto: Børre Høstland
«Sommernatt» fra 1886 av Kitty Kielland

PÅ UTSTILLINGEN: «Sommernatt» fra 1886 av Kitty Kielland.

Foto: NASJONALMUSEET/BØRRE HØSTLAND
Theodor Kittelsen - Langt langt borte saa han noget lyse og glitre 1900

PÅ UTSTILLINGEN: «Langt langt borte saa han noget lyse og glitre» av Theodor Kittelsen fra 1900.

Foto: BØRRE HØSTLAND/NASJONALMUSEET
  • Hva: «Sommereventyr» (60 verker fra Nasjonalmuseets samling)
  • Hvor: Blaafarveværket, Åmot, Modum
  • Når: Frem til 26. september

Hvordan: Utstillingen viser mesterverk fra det gamle Nasjonalgalleriet. Den er fordelt på seks rom, som hver av dem har sitt eget tema: «Små perler», «Livet og kunsten», «Bohemene», «Naturpoesi», «Øde natur» og «Kystkultur».

Styrker: Utstillingen er spekket med fantastiske høydepunkter fra norsk kunsthistorie. Det er også flott å se arbeidene utstilt i en så intim sammenheng. Man opplever at man kommer tettere på kunsten.

Svakheter: Utstillingens svakhet er imidlertid at man ikke har klart å velge et fokus. Det blir altfor mye med seks ulike temaer i en såpass liten utstilling. Utstillingen ville utvilsomt vunnet på en gjennomgående tematikk eller dramaturgi, eller i hvert fall en overordnet kronologi.

Les anmeldelsen

Dronning Sonja Kunststall

Fra

KJENTE KUNSTVERK: Fra venstre: «Kunstneren Helga Ring (Reusch)» av Signe Scheel (1890), «Portrett av Sophie og Jacob Munch» av Jacob Munch (1836) og «Maleren Oda Krohg» av Christian Krogh (1888).

Foto: Gorm Kallestad / NTB
Utstillingen

MANGE VERKER: Verkene som vises frem spenner vidt - fra fra antikken til 1960-tallet.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

MESTERVERK: I Kunststallen kan man se fantastiske mesterverk som for eksempel Edvard Munchs «Vår».

Foto: Gorm Kallestad / NTB
Fra utstillingen

UTSTILLINGEN står til 12. september.

Foto: Gorm Kallestad / NTB
  • Hva: «Kunstaudiens»
  • Hvor: Dronning Sonja Kunststall, Oslo
  • Når: Frem til 12. september

Hvordan: Utstillingen viser smakebiter fra alle Nasjonalmuseets samlinger fra antikken til 1960-tallet. Maleri, skulptur, kunsthåndverk og design.

Om utstillingen: Det er vanskelig å få grep om en klar tematikk eller en tråd i utstillingen. Den tar oss med fra en antikk kvinneskulptur som fremstiller Isis, laget ca 100 år før Kristus via Rietvelds ikoniske designerstol Red and Blue Chair fra 1917 som kobler seg til den nederlandske DeStijl-strømningen til den fransk-amerikanske konseptkunstneren Louise Bourgoise uhyggesvangre og vakre edderkoppliknende skulptur Avenza Revisited II, fra 1960-tallet.

Styrker: Det fine ved denne utstillingen er at den favner et stort utvalg fantastiske arbeider, som det er flott å få muligheten til å se igjen.

Svakheter: Svakhetene er imidlertid flere. Utstillingen forsøker å gape over alt, alt for mye. Den oppleves som overlesset og kaotisk.

Kunstnernes Hus

Fra utstillingen

STRAM OG FIN: Den mørke koksgrå veggfargen ga atmosfære til den lille velkuraterte utstillingen. Her ser vi blant annet maleriet «Kimen» (trolig 1974) av Gunnar S. Gundersen og skulpturen «Red» (2021) av Camilla Løw.

Foto: Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet
Fra utstillingen

TEKSTIL: Foran ser vi billedteppet «Sølvklode» (1970) av Synnøve Anker Aurdal.

Foto: Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet
Fra utstillingen

PÅ UTSTILLINGEN: T. v. «Uten tittel» (1985) av Zdenka Rusova og «Maleri» (1956) av Anna-Eva Bergman.

Foto: Ina Wesenberg/Nasjonalmuseet
  • Hva: «Rites of Passage»
  • Hvor: Kunstnernes hus, Oslo
  • Når: Sto til 1. august

Hvordan: Utstillingen viste moderne og samtidig norsk kunst. En fin liten stram utstilling med passasjer som sitt tema. Her finnes store norske modernister som Gunnar S. Gundersen, Synnøve Anker Aurdal og Zdenka Rusova, men også samtidskunstnere som Hedevig Anker og Mathias Faldbakken.

Om utstillingen: Overgang- eller terskeltematikken er spennende. For eksempel Zdenka Rusova som jobber med store kraftfulle, ekspressive former viser et verk der det midt i det abstrakte åpner seg noe som likner et stort sort, ulmende hull, en tunnell som leder inn i noe annet. Mattias Härenstams fascinerende skulptur «Tross alt» tematiserer også forvandling og overgang, forholdet mellom plantevekst og kropp.

Styrker: Utstillingen har et presis og avgrenset fokus. Den lar de ulike kunstverkene undersøke den spennende tematikken både konseptuelt og formmessig. En meget velkuratert og god utstilling. Dette var resultat av et tett og godt samarbeid mellom de to dyktige institusjonene, og er også et eksempel på hva Nasjonalmuseet burde gjøre mye mer av!

Svakheter: Den eneste nedturen var at utstillingen var så liten! Jeg skulle gjerne sett mer.

Teknisk Museum

Fra utstillingen

INTERIØR: Utstillingen på Teknisk Museum ga oss blant annet et innblikk i det fantastiske arbeidet Gerhard Munthe gjorde med den gotiske middelalderske festsalen Håkonshallen i Bergen.

Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum
En middagstallerken fra serien

BLAAVEIS: Munthes servise med blåveisdekor som han tegnet for Porsgrunds Porselænsfabrik i 1892 var noe ganske nytt. Blåveismotivet regnes som vårt første eksempel på jugendstil og kom i produksjon i 1893.

Foto: Nasjonalmuseet
Fra utstillingen

OMFATTENDE: Utstillingen viser Gerhard Munthes bredde med også vevnader og møbler.

Foto: Håkon Bergseth/Teknisk museum
  • Hva: «Gerhard Munthe - Eventyrlige interiører»
  • Hvor: Teknisk Museum, Oslo
  • Når: Sto til 29. august

Hvordan: Sommeren 2018 viste Nasjonalgalleriet utstillingen «Eventyrlig design» den største presentasjonen av Gerhard Munthe noen sinne. Vandreutstillingen på Teknisk museum «Eventyrlige interiører» er en nedskalert og revidert versjon av denne større utstillingen.

Om utstillingen: Gerhard Munthe er kjent som landskapsmaler og eventyrtegner, men fremfor spilte han en enormt viktig rolle for utviklingen av den nye designrollen på slutten av 1800-tallet. Han skapte vakre, fargerike, stiliserte tapetmønstre, smijern, hele rom utformet i treskurd, porselendekor, glassmalerier, vevnader, møbler.

Styrker: En meget velkuratert og stram utstilling som gir oss et rikt og frodig innblikk inn i en viktig kunstner og designer i norsk sammenheng. Virkelig er en perle av en liten utstilling, som viser Nasjonalmuseet på sitt aller beste.

Svakheter: Vandreutstillingsprosjektet til Nasjonalmuseet er fantastisk, og en av de få aktivitetene som har fortsatt i flytteperioden, men det ville selvsagt vært morsommere om utstillingen på Teknisk museum var laget for anledningen, noe nytt fra Nasjonalmuseet. Utstillingen kan dessverre ikke tjene som noe forsvar mot kritikken om at det foregår for lite skapende virksomhet i museet, for dette er en preprodusert utstilling, der det grunnleggende idéarbeidet ble gjort allerede i 2018.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • «Ny» tegning av Van Gogh oppdaget

    En blyanttegning av en eldre mann, som sitter med hode i hendene, har blitt identifisert som et verk av Vincent van Gogh, skriver The Guardian.Tegningen har vært i privat eierskap siden 1910, og vises nå frem på et museum i Amsterdam. Seniorforsker ved Van Gogh museet i Amsterdam sier det er en spektakulær oppdagelse fra den tiden kunstneren bodde i Haag. Tegningen er datert tilbake til slutten av 1882, da Van Gogh var 29 år og to år ut i karrieren som kunstner.

    Blyanttegning av en eldre mann som sitter bøyd med hode i hendene. Tegnet av Van Gogh i 1882.
    Foto: Peter Dejong / AP
  • Tapte søksmål mot Oslo-Filharmonien

    Rettsorganisasjonen TONO saksøkte Oslo-Filharmonien (OFO) for 1,8 millionar kroner fordi dei meiner Filharmonien har betalt for lite for framføring av musikk dei siste åra.

    Kravet nådde ikkje fram. TONO tapte på alle punkt i Oslo tingrett og er i tillegg dømd til å betale OFO sine sakskostnader på drygt 1,1 millionar krone.

    Oslo Filharmonien
    Foto: CF Wesenberg