Passiv sommersatsing fra Nasjonalmuseet

Da det i november 2020 ble klart at åpningen av nytt nasjonalmuseum måtte skyves helt frem til 2022 ble det et voldsomt rabalder. Selv om museet i og for seg ikke i kunne klandres for denne konkrete byggrelaterte forsinkelsen, ble det ganske åpenbart hvilken dårlig idé det var å stenge Nasjonalmuseets ulike avdelinger så lenge før planlagt nyåpning.

Allerede i 2016 lukket Kunstindustrimuseet dørene for siste gang, fulgt av Museet for Samtidskunst året etter. Nasjonalgalleriet stengte som siste avdeling i januar 2019. Men heller ikke i Arkitekturmuseet, som ikke skal flytte i det hele tatt, har aktiviteten vært særlig imponerende i disse årene.

Svikter sitt samfunnsoppdrag?

Det er vanskelig å forstå hva som egentlig er planen. Som et museum som i 2021 mottok hele 881 millioner kroner over statsbudsjettet til drift (kostnadene til det nye bygget på over 6 milliarder kroner kommer utenom) er det rart de ikke kjenner samfunnsoppdraget tynge mer.

Hvordan kan de leve med å la hele nasjonens kunstsamling på denne måten være pakket bort i flere år?

En gledelig nyhet

Da museet i april i år presenterte et omfattende program med samarbeidsutstillinger med flere institusjoner, «Kunsten kommer hjem», kunne det nesten virke som om det kom som en respons på de mange kritiske stemmene. Selv om det var mange år på overtid var dette en svært gledelig nyhet. Men en av de tingene jeg var særlig spent på, var om Nasjonalmuseet ville ta et virkelig eierskap til noen av disse utstillingene, eller om de bare ville spille rollen som passiv utlåner, og overlate til vertsinstitusjonene å skape utstillinger ut av det.

Når jeg nå forsøker å gjøre opp status for sommerhalvårets forsinkede, men kjærkomne storsatsning sitter jeg fortsatt og klør meg litt i hodet:

Det er selvsagt fantastisk at vi endelig fikk tilgang til deler av samlingen, men jeg synes det er rart at Nasjonalmuseet ikke grep denne gylne muligheten til å redde sitt gode navn og rykte etter all kritikken de siste årene.

Burde bidratt mer

I hovedsatsingen, utstillingen på Blaafarveverket, var Nasjonalmuseet i liten grad involvert i kurateringen, altså utformingen av utstillingene. Hvorfor er det så viktig? Fordi det å lage utstillinger handler nemlig ikke bare om å stille ut en masse bilder. Det handler om å gjennom kunsten å undersøke noe, løfte frem en tematikk, eller skape en større meningsbærende sammenheng. Her har Nasjonalmuseet en unik kompetanse som utstillingen på Blaafarveværket åpenbart kunne profitert på å låne.

Også utstillingen i Dronning Sonja Kunststall kunne trengt en mye tydeligere kuratering. Her har Nasjonalmuseet deltatt aktivt, men utstillingen ser ut til å mangle en klar kuratoriell tanke.

Begge disse utstillingene er preget av den samme generaltabben; de klarer ikke velge bort, og inkluderer alt, alt for mye.

Lyspunkt

Heldigvis er ikke bildet helsvart. For det første synes jeg det er et fint initiativ at de har sendt ulike enkeltbilder ut på turné rundt i landet, blant annet «Brudeferd i Hardanger».

Og som dere vil se i vurderingen av de ulike utstillingene under, har mye god kunst omsider nådd publikum. Men med en aktiv hånd på rattet fra Nasjonalmuseets fagfolk, kunne det vært enda bedre. Nasjonalmuseet skal jo være en skapende kunnskapsinstitusjon, som skal være i front. Det er derfor så underlig at de ikke i større grad ønsker å sette sitt preg, og sitt kvalitetsstempel på utstillingene de er involvert i.

Vi får håpe at samarbeidet med de ulike institusjonene i fortsettelsen vil innebære at Nasjonalmuseet låner ut mer enn bare bilder.

Merknad:
I den opprinnelige artikkelen stor det at Nasjonalmuseet i liten grad har vært involvert i kurateringen av utstillingen i Dronning Sonja Kunststall. Nasjonalmuseet har i ettertid gjort NRK oppmerksom på at de i stor grad var involvert i kurateringen av denne utstillingen. Teksten er derfor endret.

Blaafarveværket

• Hva: «Sommereventyr» (60 verker fra Nasjonalmuseets samling)
• Hvor: Blaafarveværket, Åmot, Modum
• Når: Frem til 26. september

Hvordan: Utstillingen viser mesterverk fra det gamle Nasjonalgalleriet. Den er fordelt på seks rom, som hver av dem har sitt eget tema: «Små perler», «Livet og kunsten», «Bohemene», «Naturpoesi», «Øde natur» og «Kystkultur».

Styrker: Utstillingen er spekket med fantastiske høydepunkter fra norsk kunsthistorie. Det er også flott å se arbeidene utstilt i en så intim sammenheng. Man opplever at man kommer tettere på kunsten.

Svakheter: Utstillingens svakhet er imidlertid at man ikke har klart å velge et fokus. Det blir altfor mye med seks ulike temaer i en såpass liten utstilling. Utstillingen ville utvilsomt vunnet på en gjennomgående tematikk eller dramaturgi, eller i hvert fall en overordnet kronologi.

Les anmeldelsen

Dronning Sonja Kunststall

• Hva: «Kunstaudiens»
• Hvor: Dronning Sonja Kunststall, Oslo
• Når: Frem til 12. september

Hvordan: Utstillingen viser smakebiter fra alle Nasjonalmuseets samlinger fra antikken til 1960-tallet. Maleri, skulptur, kunsthåndverk og design.

Om utstillingen: Det er vanskelig å få grep om en klar tematikk eller en tråd i utstillingen. Den tar oss med fra en antikk kvinneskulptur som fremstiller Isis, laget ca 100 år før Kristus via Rietvelds ikoniske designerstol Red and Blue Chair fra 1917 som kobler seg til den nederlandske DeStijl-strømningen til den fransk-amerikanske konseptkunstneren Louise Bourgoise uhyggesvangre og vakre edderkoppliknende skulptur Avenza Revisited II, fra 1960-tallet.

Styrker: Det fine ved denne utstillingen er at den favner et stort utvalg fantastiske arbeider, som det er flott å få muligheten til å se igjen.

Svakheter: Svakhetene er imidlertid flere. Utstillingen forsøker å gape over alt, alt for mye. Den oppleves som overlesset og kaotisk.

Kunstnernes Hus

• Hva: «Rites of Passage»
• Hvor: Kunstnernes hus, Oslo
• Når: Sto til 1. august

Hvordan: Utstillingen viste moderne og samtidig norsk kunst. En fin liten stram utstilling med passasjer som sitt tema. Her finnes store norske modernister som Gunnar S. Gundersen, Synnøve Anker Aurdal og Zdenka Rusova, men også samtidskunstnere som Hedevig Anker og Mathias Faldbakken.

Om utstillingen: Overgang- eller terskeltematikken er spennende. For eksempel Zdenka Rusova som jobber med store kraftfulle, ekspressive former viser et verk der det midt i det abstrakte åpner seg noe som likner et stort sort, ulmende hull, en tunnell som leder inn i noe annet. Mattias Härenstams fascinerende skulptur «Tross alt» tematiserer også forvandling og overgang, forholdet mellom plantevekst og kropp.

Styrker: Utstillingen har et presis og avgrenset fokus. Den lar de ulike kunstverkene undersøke den spennende tematikken både konseptuelt og formmessig. En meget velkuratert og god utstilling. Dette var resultat av et tett og godt samarbeid mellom de to dyktige institusjonene, og er også et eksempel på hva Nasjonalmuseet burde gjøre mye mer av!

Svakheter: Den eneste nedturen var at utstillingen var så liten! Jeg skulle gjerne sett mer.

Teknisk Museum

• Hva: «Gerhard Munthe - Eventyrlige interiører»
• Hvor: Teknisk Museum, Oslo
• Når: Sto til 29. august

Hvordan: Sommeren 2018 viste Nasjonalgalleriet utstillingen «Eventyrlig design» den største presentasjonen av Gerhard Munthe noen sinne. Vandreutstillingen på Teknisk museum «Eventyrlige interiører» er en nedskalert og revidert versjon av denne større utstillingen.

Om utstillingen: Gerhard Munthe er kjent som landskapsmaler og eventyrtegner, men fremfor spilte han en enormt viktig rolle for utviklingen av den nye designrollen på slutten av 1800-tallet. Han skapte vakre, fargerike, stiliserte tapetmønstre, smijern, hele rom utformet i treskurd, porselendekor, glassmalerier, vevnader, møbler.

Styrker: En meget velkuratert og stram utstilling som gir oss et rikt og frodig innblikk inn i en viktig kunstner og designer i norsk sammenheng. Virkelig er en perle av en liten utstilling, som viser Nasjonalmuseet på sitt aller beste.

Svakheter: Vandreutstillingsprosjektet til Nasjonalmuseet er fantastisk, og en av de få aktivitetene som har fortsatt i flytteperioden, men det ville selvsagt vært morsommere om utstillingen på Teknisk museum var laget for anledningen, noe nytt fra Nasjonalmuseet. Utstillingen kan dessverre ikke tjene som noe forsvar mot kritikken om at det foregår for lite skapende virksomhet i museet, for dette er en preprodusert utstilling, der det grunnleggende idéarbeidet ble gjort allerede i 2018.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: