Av:
Leif Ekle
Stieg Larsson
Menn som hater kvinner
Gyldendal 2006
Oversatt av Elisabeth Bjørnson
Thrilleren kan i blant virke like utvasket som politiromanen på sitt mest tynnslitte, drøvtygde. Like fullt dukker det opp bøker i begge sjangre som glimter med nye innfallsvinkler, aktualitet og drivende fortellerspråk. Gode historier, altså.
Mer enn rendyrket spenning
Stieg Larsson skrev en slik bok med "Menn som hater kvinner", der relevansen til et moderne Sverige, pressen, dets finansverden og politisk-historiske klima og forståelsen for den nære historien bidrar til å gjøre den til mer enn rendyrket spenning. At det er en journalist-slår-svina-historie utvidet til datahacker-krim gjør ikke saken verre.
Mikael Blomkvist, medeier og journalist i det kritiske magasinet "Millennium" har dummet seg og bladet sitt ut i en reportasje om finansmogulen Wennerström – i den milde grad at han må i fengsel for ærekrenkelser. Selve magasinets eksistens er truet i en troverdigetskrise verre enn flybransjens. Høyst betimelig dukker den gamle magnat Henrik Vanger opp, en gang leder for et av Sveriges største industriforetak, nå pensjonert og styremedlem i et konsern som forsøker å klore seg fast i en ny virkelighet mens antallet ansatte raser.
Gammel mordgåte
Vanger har både penger og en høne å plukke med omtalte Wennerstrøm, og gir Mikael et tilbud han knapt kan si nei til. Men; ikke før han har fått et sikkerhetsforetak til å gjøre en grundig personsjekk av Mikael. Den sjekken utføres av Lisbeth Salander – en researcher av Guds og hackertastaturets nåde. Dermed er vi i gang. Et mord begått i 1966 skal oppklares, en familikrønike skrives.
Det er mange interessante sider ved denne boken, innsikten i 50- og 60-tallets Sverige, industrinasjonen og folkhemmet, Wallenberg og Erlander er en av dem. Bokens journalistiske sider er en annen - og kan meget vel leses som et slags tilsvar til Liza Marklunds forsvar for den moderne tabloidjournalistikken.
Det er allikevel Lisbeth Salander som drar det største lasset. En herlig figur; asosial, blottet for såkalt oppdragelse, pønkete, piercet, tatovert og halvfarlig, sårbar og redd – med absolutt hukommelse og en vakker bærbar mac er hun rett og slett til å like; troverdig, men knapt sannsynlig.
Til tross for litt slapp redigering er det gjemt mange timers strålende underholdning i denne boken.
Boktilsynet, NRK P2, onsdag 5. april 2006