Anmeldelse

Unik Munch-mulighet

KODE i Bergen byr på bildekonstellasjoner vi antakeligvis aldri vi se igjen.

Livets dans_Munch

LIVETS DANS: Utstillingen setter sammen unike konstellasjoner, som man kanskje ikke får se igjen. «Livets dans» settes feks sammen med «Kvinnen i tre stadier» (nedenfor)

Foto: Edvard Munch Livets dans (1899-1900)Nasjonalmuseet

På kunstmuseene i Bergen er Edvard Munch høstens store navn. KODE benytter seg av det unike tidsvinduet som åpner seg når både Munchmuseet og Nasjonalmuseet er på flyttefot: De får låne verk som kunstinstitusjonene ellers aldri ville kunnet unnvære.

Unike billedkonstellasjoner

Dette gjør at bilder fra de tre største Munch-samlingene i verden nå henger side om side. Her kan vi se «Livets dans» (som vanligvis har fast plass i Nasjonalmuseets Munch-sal) ved siden av Kodes egen «Kvinnen i tre stadier», et bilde som heller aldri legger ut på reise.

Kvinnen i tre stadier

KVINNEN I TRE STADIER: Står i unik konstellasjon med «Livets dans» (øverst i artikkelen).

Foto: Dag Fosse / KODE

Dette er antakeligvis bildekonstellasjoner som vi ikke kommer til å se igjen. Men det er bare én av tingene som gjør utstillingen «I oss er verdener» helt spesiell.

Scenografien fremhever tematikken

I Stenersenbygget har man revet alle veggene og skapt en åpen utstillingshall på 800 kvadratmeter, der også dagslyset får slippe inn. Det har blitt en elegant og åpen scenografi, hvor bildene henger på en frittstående vegg som bukter seg gjennom utstillingshallen.

Med dette grepet kommer vi tett på enkeltverk, og samtidig får vi øye på nye sammenhenger. Som foreksempel i hvordan de berømte maleriene «Melankoli »og «Pubertet» møter hverandre:

«Melankoli» fra 1901, viser Munchs yngre søster Laura på Gaustad sykehus. Laura sitter forknytt og lett sammenkrøpet på en stol, med de mørke øynene breddfulle av naken redsel: Den røde duken er som et pulsende hjerteslag.

Melankoli
Foto: Svein Andersen / Edvard Munch
Pubertet_Munch
Foto: Edvard Munch Pubertet (1894-95)Nasjonalmuseet

I den andre delen av utstillingssalen henger «Pubertet» fra 1895:

Også der ser vi ser vi angsten synliggjort - ikke bare i blikket, men også i den skjebnesvangre skyggen som tårner seg opp bak den unge piken.

Munch som fotograf

Og som om ikke dette var god nok grunn til å kaste seg på Bergensbanen (eller på sykkelen) for å komme seg til KODE: Museeet viser altså enda en en en stor Munch-utstilling. Denne er av en ganske annen art.

Utstillingens tittel er «Det eksperimentelle selvet: Edvard Munch og fotografi», og den byr på en unik mulighet til å gjøre seg kjent med Munch også som fotograf.

Det er neppe noen som vil påstå at Munch spiller en viktig rolle i fotografiets historie. Han var teknisk sett ikke spesielt god, men så var det heller ikke fotografisk perfeksjon han etterstrebet.

Edvard Munch à la Marat ved badekaret på Dr. Jacobsons klinikk

SELVPORTRETT: Edvard Munch à la Marat ved badekaret på Dr. Jacobsons klinikk tidl. B1855

Foto: Edvard Munch / Edvard Munch

Tvert i mot dyrket han det uklare, dobbelteksponeringer, rare komposisjoner, der han for eksempel kunne la sin egen skygge falle på modellen.

Det er denne lekne, eksperimentelle tilnærmingen til fotografiet utstillingen ønsker å vise.

De to Munch-utstillingene på KODE kompletterer hverandre på en svært god måte og er hver i sær verdt et besøk.

Kulturstrøm

  • Første skeive Pixar-figur

    Den komande filmen «Fremad» vil vere den første animerte Disney-Pixar-filmen med ein opent homofil figur, meldar Disney. Det er politikvinna Spector som sjølv snakkar om sin kvinnelege kjærast i filmen.

    Officer Specter fra Disney-Pixar-filmen «Fremad»
    Foto: Disney
  • Erling Sandmo er død

    Historikeren, forfatteren og musikkanmelderen Erling Sandmo (56) døde brått fredag, på skitur. Han var nylig ansatt som leder for Nasjonalblibliotekets nye kartsenter, og har gitt ut flere bøker, sist om sjømonstre i kart og litteratur. Han er også kjent som programleder i NRK P2s musikkprogram På sporet.

    Professor Erling Sandmo i Kartsenteret ved Nasjonalbiblioteket
    Foto: Nasjonalbiblioteket
  • For drøy for Frp-politiker

    Frp-stortingsrepresentant syns det er hårreisende at det offentlige støtter kunstnere som bruker kjønnsorganer, kroppsvæsker eller avføring i kunsten. Kulturminister Abid Raja mener at det blir helt feil at politikere skal gå inn og bestemme hvem som skal få støtte til kunst.