Hopp til innhold
Anmeldelse

Kloke ord frå dødsriket

Når den døde prostituerte snakkar, er det vel verdt å lytte. Stridsberg har skrive ein naturstridig roman – og kjem unna med det.

Sara Stridsberg

Sara Stridsberg skriv vakkert om det forferdelege på ein særeigen måte.

Bok

«Kjærlighetens Antarktis»

Sara Stridsberg

Oversatt av Monica Aaasprong

Skjønnlitteratur

2019

Aschehoug

Kristina går på gata og ho går på heroin. Du har sikkert sett henne, eller hennar folk: «Jeg var allerede død, det hadde jeg vært lenge, som et begravelsesfølge vandret vi gjennom Stockholm, jeg og vennene mine.»

Så er steget over til den verkelege døden verken stort eller skremmande. Ein dag blir Kristina, eller Inni som ho blir kalla, plukka opp av ein kar som valdtek, drep og parterer henne.

Boka opnar med denne ugjerninga, og i resten av romanen er Inni død. Ho fortel historia frå ein tilstand der ho kan gå nær på dei levande, følgje med på det dei gjer, men utan å sjølv bli sett eller høyrt.

Romanen sirklar kring mordet, livet som levande og tilveret som død. Stadig nye detaljar kjem fram etter kvart som historiene vert fortalde på ny og på ny.

Frå innsida

«Går det an å skrive poetisk om kriser, sjølvmord og forsømte barn utan å hamne ut i harmonisering eller utidig estetisering?» Dette spørsmålet stilte eg sist eg hadde ein Stridsbergroman til vurdering og svaret var ja den gongen og det er ja no også.

Stridsberg held seg i randsonene, anten det no handlar om rus, psykiatri, fattigdom eller alt på ein gong. Men ho nærmar seg ikkje som ein sosiolog, ein journalist eller ein sosialarbeidar. Her er verken analysar, avsløringar, moralsk indignasjon eller hjelpetiltak.

Vi er heile tida på innsida: Når jomfruskotet med heroin breier seg i årene, når ho og Shane vil ta seg av den vesle sonen Valle men ikkje greier å leggje frå seg sprøyta, når ho skal passe på veslebror sin og han druknar, når hennar eiga mor er hjelpelaust rusa, når valdtektsmannen parterer henne. Inni er heile tida inni det. Av og til dagklar, men like gjerne ør, rusa, halvvegs i draumen. Det er vakkert og det er forferdeleg, men det er ikkje spekulativt.

Varm som Antarktis

Kvifor er det ikkje spekulativt? Det har eg grubla over. Eg trur det må vere fordi Stridsberg er så kompromisslaust lojal mot personane sine og fordi ho skriv med ein sjeldan poetisk råskap. Den openbert fiktive historia er ikkje funnen på, den er dikta. Og som diktverk av høg kvalitet vekkjer dette «begravelsesfølget» av eit persongalleri djup medkjensle.

Kjærleiken er vakker, men størst av alt er rusen. Foreldre vil ta vare på barna sine, men er for hekta på heroin eller på kvarandre. I døden ser Inni det klarare.

Men kva med tittelen? «Kjærlighetens Antarktis» peikar mot kulde. Men om kjærleiken i romanen er vanskeleg, så er han langt frå kald. Kanskje tvert om kjærleiken er så varm at han gjer skade, slik menneskeleg aktivitet skadar isen på polane.

Då gjev tittelen meining og romanen får nok ein dimensjon.

Passar for deg som:

  • ikkje er redd for mørke skildringar
  • har sans for vakkert språk

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)