Hopp til innhold

Effekt-tung, men lite spenstig Sabeltann

Sabeltann-universet har karakterer som overrasker, men pyroteknikk kan ikke redde et svært varierende energinivå.

Kaptein Sabeltann og den forheksede øya
Foto: Ole Martin Buene / Dyreparken

Sabeltann-forestillingene i Dyreparken er Norges mest sette sommerforestilling. Amfiet i Kjuttaviga fylles hver natt av spente små (og minst like spente store) som venter på den underlige kapteinens ankomst.

I år utfordres han av Greven av Gral i forestillingen «Kaptein Sabeltann og den forheksede øya».

En utendørsforestilling som denne innebærer mye logistikk, og denne delen er godt ivaretatt.

Når det så smått begynner å brenne i en busk etter en avdeling med pyroeffekter, er brannen slukket i løpet av sekunder. Forestillingsmaskineriet og det tekniske fungerer godt. Men det kan ikke redde en forestilling alene.

Oppofrelser

«Kaptein Sabeltann og den forheksede øya» har et manus som er overraskende komplekst.

Tematisk handler det om oppofrelse, og når Sabeltanns fiende er den som redder ham fra den sikre undergang, er dette et tankevekkende trekk, selv om det ikke følges opp i teksten videre.

Tankevekkende er det også at Pinky (den lille sjørøvergutten, spilt av Paul Gundersen) blir med på tokt for å finne sin bortførte far. Til slutt klarer de å befri ham, men faren rømmer. Alle virker like fornøyde for det.

Lederskap

Kapteinen selv (Kyrre Haugen Sydness) er en figur som egentlig ikke er skummel (det er det Greven av Gral (Håvard Bakke) som er).

Sabeltann opptrer mer som en grådig kosebamse av en kaptein som er mer opptatt av gull enn av menneskene han har rundt seg. Men han er smart, lar andre gjøre jobben for seg og ofrer dem om han må.

Selv gjør han ikke stort, andre gjør jobben. Han er avhengig av de andre for å komme seg ut av kniper.

Respekt og takknemlighet ligger ikke for ham, likevel har han verdens mest oppofrende mannskap.

Sabeltann har en interessant bruk av makt. Kanskje er det det som gjør ham så fascinerende?

Energi

Forestillingen bærer preg av et varierende energinivå tross hederlig skuespillerinnsats.

En relativt flat koreografi som ikke utfordrer musikken den følges av bidrar til dette, det samme gjør bruken av playback.

Når intensiteten i stemmen drastisk forandres idet en karakter begynner å synge sangen sin, er det noe som skurrer. Teknisk burde det ikke være noe i veien for å kutte playback. Forestillingen ville hatt godt av det.

At flere karakterer flyr over scenen og pyroteknikken lyser opp sørlandsnatten utgjør spennende innslag i Sabeltann-showet, men det er kapteinen og historiene hans barna kommer for å oppleve. Kanskje bør noe av teknikken vike til fordel for skuespillerutfoldelse?

Kapteinen trenger uansett ikke å fortvile, han har et trofast publikum. De fortjener full pakke.

Og bør samtidig vise at de setter pris på kapteinen, og ikke toge ut av amfiet under siste sang for å slippe å stå i kø for å komme til bilen. Er det noen som fortjener applaus, så er det de som står på scenen.

Anmeldelsen er skrevet på bakgrunn av generalprøven.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober