Den tyske regissøren, Matthias Huhn, åpner forestillingen med å minne oss om at vi stammer fra dyrene. De fem skuespillerne, Birgitte Larsen, Øystein Røger, Gard Eidsvold, Ole Johan Skjelbred og Agnes Kittelsen tumler inn som to bjørner, to kaniner og en kråke.
Mennesker uten moral
Det ligger en uforløst påstand her om at forskjellen mellom dyrene og oss er at de styres av instinktene. Og at når menneskene ikke utvikler sosiale normer i stedet for eller utenpå instinktene våre, blir vi ikke moralske mennesker. For her i "Kaldt Produkt" møter vi personer uten moral - Nora, for eksempel.
Det er en suprarealistisk scenografi. Lainet opp står en/to eller alle fem aktørene vendt mot publikum, på en rektangulær hvit flisdekket platting. Som om de sto på livets Cat-walk som totalt isolerte individer. Og vi skal se at nettopp det er problemet og poenget til Faldbakken.
Konseptteater
Instruktør har valgt å lage konsept-teater av "Kaldt Produkt". Rammeforståelsen, eller konseptet – er at folk som ikke snakker med hverandre utvikler heller ingen moral. Og siden det er moralen som svikter hos personene i dette stykket, lar den tyske instruktøren dem stå mot publikum og fremsier replikkene frontalt, og ikke mot de personene de egentlig snakker til.
Uten en utviklet moral, forstår ikke Nora at det er galt å drepe barnet hun nettopp har født. Hun vil ha frihet i sitt liv, og frihet fra samboeren Torvald som er den lykkelige far til barnet. For å oppnå denne friheten må hun kvitte seg med barnet. Med dr. Ranks hjelp tar hun livet av det. Han hevder at det er fremtidens holdning også å kunne ta post-natale aborter. Først etter fødselen kan man vurdere det produktet man har laget.
Ibsenkopi
Som hos Ibsen møter vi Nora og Torvald, Noras arbeidsledige venninne, Kristine Linde, Torvalds beste venn, dr. Rank og Torvalds medarbeider som han vil bli kvitt. Hos Ibsen jobber Torvald i banken og medarbeideren heter Krogstad. Her hos Faldbakken, er arbeidsplassen et magasin for Snowboardere, og den plagsomme medarbeideren heter Quale.
Faldbakken følger langt på vei Ibsens vel opptrukne dramaturgi og surfer gratis på den slik at historien har en dramatisk oppbygning. Men problematikken er en annen.
Nora betaler gjelden med kroppen sin
Torvald har skaffet seg spillegjeld og er blitt sykelig spillegal. Uten evne til å betale. Nora foregir at det er hennes far som dekker Torvalds spillegjeld, sender samboeren til behandling og reiser i hemmelighet til syden med Quale, mannen som Torvald skylder penger. Hun betaler Torvalds gjeld med kroppen sin.
Kvinnen har makten over liv
Her hos Matias Faldbakken er det ikke mannen i familien som skal bedømme kvinnens moral, men kvinnen i familien som krever sin rett til frihet i livet. På bekostning av moral og ansvar. Det er blitt en ganske grotesk oppsetning, fordi den lever så vel med døden i sin midte. Dr. Rank er ikke fysisk dødssyk her, men deprimert, og Nora prøver ikke å hindre ham i å ta livet av seg. Tvert imot.
Slik Nora konstaterer at han snart vil utføre selvmordet, like greit er det for henne å foreslå en post-natal abort - det vil si å drepe det barnet hun har født.
Jeg synes Faldbakken og Huhne med Torshov-teatrets gode skuespillere har laget en utfordrende og på sin måte velspilt forestilling som ønsker å vekke debatt omkring kvinnens rett til å ta abort. Dyrescenene i starten henger i luften, men avslutningen kom desto mer ned på jorda i all sin grusomhet.
