Av:
Marita Fossum
Forestill deg
Oktober 2005
Den fyller ikke mange sidene, Marita Fossums lille roman «Forestill deg». Likevel er det en bok som fyller meg med mening. Den sier noe om hvor vanskelig det er å leve livet slik man ønsker det. Og ikke minst handler boken om å se sine kjære forlate livet på en helt annen måte enn man skulle ønske.
Søs er 55 år. Hun bor alene i en leilighet i Oslo. En dag står Bror på døren. Han har med seg den 91 år gamle moren fra Lofoten og sier at nå er det jammen på tide at Søs tar hånd om henne. Den gamle gråter.
Sorg og latter
Vi møter Søs i det moren er død. Med knappe, små setninger gjenfortelles de siste årene de to fikk ha sammen, ikke minst de siste 11 dagene i morens liv. Det var tiden det tok å dø, etter at legene stoppet antibiotika-behandlingen av morens lungebetennelse. Søs måtte gi sin tillatelse, og nå rammes hun av skyldfølelse.
Den skildres med en stor porsjon humor. For Søs bestemmer seg for at de er flere medskyldige i morens bortgang. Hun fordeler skyldprosenter mellom legen, bestyreren på pleiehjemmet og moren selv. «Det nytter ikke at man ligger stiv i sengen og kjemper i mot, jeg tror det krever at man slapper av», sier hun, og fordeler og summerer slik at hun kommer under 50 prosent på seg selv. Det bør være til å leve med.
Godt fortalt
Marita Fossums skildringer av en sørgende kvinne som nekter å følge forventede rutiner er presise, nære. Avsløringene av et samfunn der rutiner og forutsigbarhet er blitt et mantra, er nådeløse.
«Forestill deg» er en roman om de stadig tilbakevendende temaene i litteraturen: sorg og medmenneskelighet. Likevel er den original både i form og innhold.
Oppvekstskildringen, som vi så ofte ser i norske romaner, er så å si fraværende. Den døde er ikke et barn, men en gammel kvinne som etter alle solemerker skulle dø i løpet av kort tid uansett. Men sorgen som skildres, den er stor og levende. S
om i sin forrige bok, «Å drepe en drage», klarer Marita Fossum å gi et tydelig bilde av ensomhet, savn, og skyld. Hennes legemliggjøring av tap beveger meg.
Kulturnytt, NRK P2, 9. november 2005
Lyd og video