Er det mulig å spille så skeivt og til tider surt som Ersatzmusika, uten å bli sammenlignet med Tom Waits? Nei. Samtidig ville det være dypt urettferdig å gjøre en direkte sammenligning. Ersatzmusika er en gjeng eksilrussere i Berlin. Under ledelse av Irina Doubrovskaja har de skapt seg et univers av slaviske folketoner og sigøynermusikk østfra godt blandet med Berlins kabarettradisjon og altså den skeive lyden av Tom Waits sånn rundt hans mesterverk "Rain Dogs" fra 1983.
Sovjet
Men ulikt Tom Waits er ikke Irina Doubrovskaja og Ersatzmusika martret av personlig fylleangst. Deres prosjekt er mer politisk - og mer mytisk. De presenterer et Russland fra tiden før murens fall – et Sovjetunionen hvor sigøynerne synger om kjærlighet og trubaduren er fredløs. Dette Sovjetunionen er ikke noe Ersatzmusika lengter tilbake til, men det er likevel dette som er deres referanse i et postkommunistisk Berlin. Musikken dere høres dermed både nostalgisk og moderne ut på samme tid, og føles derfor underlig relevant.
Dissonans
Si hva du vil, surt er det! Jeg kan knapt huske å ha hørt surere musikk på denne siden av nevnte Tom Waits – se, der var det enda en referanse til mesteren! Men der hvor Tom Waits’ dissonanser og blatant sure gitarer har en tydelig begrunnelse, kan man av og til mistenke Ersatzmusika for å ikke kunne bedre. Ikke fordi jeg tror de ikke kan, men fordi det virker som om (særlig gitaristen) har forelsket seg i lyden av småsure toner og litt råtten lyd.
Originalitet
Ikke desto mindre - Ersatzmusika har et særpreg oppi det hele, et særpreg som gir seg utslag i alt fra en høyst original tango til en utpreget russisk stykke skeiv ska. Selv om dette er en forsamling voksne mennesker, er Ersatzmusika et debuterende orkester, og skal ha ros for originalitet og vilje. Jeg gleder meg til fortsettelsen – da håper jeg de oversetter alle tekstene!
