Anmeldelse

Neshov er tømt nå

Torunn har stadig et liv å skape seg på Neshov – men bare så vidt nok til en ny roman.

Anne B. Ragde

Anne B. Ragdes sjette roman fra Neshov er et faktum.

Foto: Hilde Bjørnskau / NRK

Så er «Datteren» her, den sjette boken om menneskene på gården Neshov, og femten år etter at «Berlinerpoplene» (2004) dro det hele i gang.

Anne B. Ragdes beretning fortsetter der «Liebhaberne» (2017) slapp. Torunn, vår helt, er alene på Neshov med huskyen Anna.

Grisehuset er tomt, dyrene slaktet. Margido er borte, Torunn har overtatt som leder av begravelsesbyrået, men sørger fremdeles. Gården er også hennes, men hva gjør Torunn med livet sitt?

I København lever Erlend og Krumme sine liv, med de tre barna og deres lesbiske mødre. Tormod sitter på pleiehjemmet og nyter friheten.

Det nye badet som livsgrep

Torunn må foreta seg noe. Som familien i København, griper hun til oppussing som interesse og fritidssyssel. Hun kjøper boblader, setter i gang et baderomsprosjekt i messing, sort marmor og hvit porselen, der de første hundre tusen kronene er for en beskjeden start å regne, men staselig blir det.

Men livet da, kjærligheten. Finnes den? Denne lange presten med sykkel, kanskje? Eller hva med Kai Roger, han som ser at Torunn ikke har det bra og tilbyr hjelp enda en gang?

Jeg har, til det kjedsommelige, hevdet at «Berlinerpoplene» sto fullt og helt på egne bein, at den rent litterært ville hatt det best uten etterfølgerne.

La den tanken ligge, vi har uansett med en serie romaner å gjøre, en fortsettelsesfortelling som har samlet store lesergrupper gjennom alle disse årene. Det er ikke til å undres over.

Anne B. Ragde skriver godt og drivende, ofte humoristisk, om Torunn og de menneskene som befolker Neshov-universet, med sine liv, sine hemmeligheter og tragedier – store og små.

Slik er det også i «Datteren», Ragde underholder sin leser, sjarmfaktoren er iblant høy, og leseren drives profesjonelt og velskrevet mot slutten. Jeg kommer allikevel ikke unna følelsen av at det er nok nå. Egentlig: for lengst.

Den danske familien på besøk, overveldende matprat – fra dansk gourmet via brødskiver med makrell i tomat til ostepop. Den nevnte oppussingen fyller mye plass, det gjør også en ny flaggstang til glede for han som sitter på pleiehjemmet og kan se til Neshov.

Litt for ofte aner leseren på forhånd hva som skal skje, Neshov-sitronen er presset til grensen for tørke.

Innsikt og latter

Bokens bærebjelke, også denne gangen, er Ragdes språk, hennes medmenneskelige innsikt i de alminnelige livene og iblant lattermilde tilnærming til problemene – forholdet mellom mor og datter er kanskje det beste eksemplet.

Det er blitt vanskelig å bruke uttrykk som populærlitteratur og underholdningsroman uten samtidig å lyde som en nedlatende og kynisk elitist. Det er dumt, romaner i disse kategoriene kan være svært gode, uansett målestokk.

På Neshov er det bare blitt nok, vi kan det nå.

Anne B. Ragde har så vidt jeg forstår slått fast at «Datteren» er den siste i serien. Hun har sagt det før, og slutten på «Datteren»?...

Den ligger vidåpen for mer Neshov.

Kulturstrøm

  • Gullrutens fagpriser delt ut

    «Rådebank 2», «P3 Gull» og «Kunstneren og tyven» tok flest priser under utdelingen av Gullrutens fagpriser i dag, skriver Rushprint. Fagprisene deles ut i tillegg til selve Gullruten-prisene, som offentliggjøres lørdag kveld.

  • KORK kårer unge komponister

    Skapia er en komposisjonskonkurranse som involverer tusenvis av skolebarn og -ungdom fra hele landet. Vinnerne kåres og får verket sitt fremført av KORK i en festkonsert direkte fra NRK Store studio kl. 12. Margrethe Røed er programleder.

    Vinnerne av komposisjonskonkurransene Veslefrikk og U-trykk skal kåres i Store studio. Kringkastingsorkestret spiller vinnerverkene. Konferansier: Margrethe Røed
  • 10 millioner til filmer

    Regjeringen vil gi 10 millioner til filmer som ble rammet av pandemien.

    – Dette er 10 millioner kroner i friske midler for å hjelpe filmprodusenter som har blitt rammet særlig hardt av stengte kinoer og redusert kapasitet under pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressemelding.

    Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Norsk filminstitutt (NFI), og filmprodusenter kan nå søke om midler for filmer som var i distribusjon i perioden 13. mars til 30. september 2020.

    Kinovisning er tradisjonelt den viktigste inntektskilden for norsk spillefilm. Kinoinntektene fra én film vil i mange tilfeller være avgjørende for produsentens drift og for å kunne sette nye prosjekter i gang.

    Produsenter som hadde satt opp filmer for visning på kino i mars 2020 ble rammet av nedstengingen av samfunnet. Etter hvert åpnet kinoene, men med betydelig redusert kapasitet. Når kinoene igjen fikk åpne opp, ble flere filmer satt opp på tross av strenge restriksjoner. Disse filmene vil kunne få noe av de tapte billettinntektene fra kinovisning kompensert.

    – Jeg er glad for at vi med denne ordningen kan hjelpe filmprodusenter som ble rammet av stengte kinoer i mars 2020. Vi ser også at det kan være behov for å kompensere filmer som ble satt opp på kino i perioden med strenge restriksjoner på kapasitet, før stimuleringsordningen kom på plass 1. oktober 2020, sier Abid Raja.

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Gorm Kallestad / NTB