I «Danehæren», den tredje boken om Torstein Tormodsson, trer vikingene ut av sagaene og spelene, og blir nærværende, virkelige.
Hovedpersonen Torstein er basert på Torstein Knarresmed, en skikkelse som har en liten og viktig rolle i Sagaen om Olav den hellige. Ellers vet vi lite om ham. Denne manglende kunnskapen har forfatter Bjørn Andreas Bull-Hansen vendt til sin fordel, og brukt som påskudd til å dikte opp et voldsomt livsløp.
Torstein er den sentrale figuren i Jomsviking, en serie med romaner som dekker store deler av den turbulente delen av skandinavisk historie vi kaller vikingtiden. Og det viser seg at Torstein slett ikke var noen obskur bifigur, han har vært med på det meste. Fra oppveksten i det legendariske krigsbrorskapet jomsvikingene, til slaget ved Svolder, Torstein var der. I bind to får han til og med være med på ekspedisjon til det fjerne Vinland.
Tvinges ut av trygg tilværelse
Torstein har innledningsvis i «Danehæren» tatt makten som herse og øverste leder i området Vingulmork innerst i Oslofjorden. Her styrer han med bestemt hånd, med sin nærmeste familie, og trofaste våpenbrødre ved sin side.
Men et plyndrertokt fra en fremmed flåte tvinger Torstein ut av den trygge tilværelsen. Han må heise seil og reise sørover for å få hevn. Denne reisen fører ham tilbake til Jomsborg, basen for de vidgjetne Jomsvikingene, og inn i et sjøslag med episke, bloddryppende sverdkamper.
Han kommer også i kontakt med den mektige danske kongen, Svein Tjugeskjegg, som vil ha ham med på sitt livs siste store prosjekt, forsøket på å utruste en gigantisk flåte for å erobre England.
Viking-allergi
Norske historiefortellere har vært forbløffende trege med å hente næring fra bølgen av vikingfortellinger som de siste tiår har skyllet over verden.
Det norske svaret på denne vikingbølgen har vært parodien, som NRK-serien Vikingane. Serien er morsom, men understreker berøringsangsten som moderne skandinaver har overfor alt som smaker av berserker og erobringstokt, som passer dårlig med vårt image som freds- og bistands-humanister.
Under det hele stikker frykten for at alt snakk om runer og konger egentlig er tynt kamuflert høyreekstremisme og ultranasjonalisme, eller i det minste kan lede til det, omtrent som hasj fører til heroin.
Men, som det går fram av Bull-Hansens fortellinger, vikingene var ikke nasjonalt orienterte. Moderne nasjonalstater eksisterte ikke, her var det åpent for internasjonal handel og interessante møter med andre skikker og folkeslag, selv om man til tider så det hensiktsmessig å trellbinde eller massakrere de interessante folkene man møtte. Den moderne vikingbølgen er også en påminnelse om at dette ikke er et snevert nasjonalt anliggende. Vikingene er ikke våre, de tilhører verdenskulturen.
Bjørn Andreas Bull-Hansen har holdt på lenge i dette litterære landskapet, ofte i en stil som tenderer mot myter og fantasy. Bøkene om Torstein ligger imidlertid tettere opp mot bokserien til Bernard Cornwell om den saksiske konge Uthred, som også er blitt tv-serie. Det innebærer nitid research og en imponerende detaljrikdom, kombinert med høyt tempo og svimlende slagscener.
Mer enn krig
Torstein selv en er kompleks figur og forteller. Han ser seg selv som en stolt hedning, og legger ikke skjul på forakten for munkene og den fremmede guden Kvite-Krist. Til gjengjeld har han et nesten liberalt kvinnesyn, og frigjør treller så ofte som han kan.
Kontrastene i livet til en viking kommer godt frem. Her opplever vi det hjemlige livet med landbruk og håndverk, og pliktene til en herse, med å inndrive skatter og opprettholde lov og orden. Storpolitiske allianser kommer og går, og den religiøse dimensjonen er alltid til stede, med ofringer til Odin, Frøya, Tyr og Njord.
Gjennom det hele går motsetningen mellom det å bevare det man har, kontra ærgjerrigheten, ønsket om å få hevn, å vinne makt og bytte, og å skaffe seg et navn, å bli husket for ettertiden. Innimellom kan vi fornemme en vemodig klang, en western-tone om de siste ville, frie menn før fremskrittet kommer og visker ut alt.
Og selvfølgelig, det er heftige sverdkamper, blodtåke og mengder av øl og stekt flesk. Det skal bli en fornøyelse å følge Torstein Knarresmed Tormodsson videre på sin vei fram mot Stiklestad.
