Av:
Jeg tror denne boken handler om forelskelse. Jeg sier tror, for sjelden har jeg lest en ny, norsk roman, som til de grader har virket uferdig. I løst sammensatte enkeltavsnitt kan vi skimte hovedpersonene Vanja og Becca, som har et slags kjærlighetsforhold.
Lisa Charlotte Baudoiun Lie «Armløs slår tilbake» Oktober 2005
Stillestående
Vanja er hovedperson og forteller i dagbokaktige passasjer om livet, slik det arter seg når man er forelsket i en selvmordskandidat, som stort sett er opptatt av seg selv. Også noen andre snodige skikkelser dukker opp etter hvert. Men det skjer liksom ingenting mellom dem.
Denne teksten er så ubehjelpelig stillestående. Hovedpersonen Vanja er en kvinnelig antihelt av det slitne slaget. Slitt også på den måten at vi har møtt tilsvarende kvinnelige antihelter en del ganger før. De er ikke som alle andre, litt rare og mistilpassete. De bærer gjerne på en sorg i livet. I Armløs slår tilbake spøker en død mor i bakgrunnen.
Forkledd romanutkast
I begynnelsen lurte jeg på om dette var poesi forkledd som roman. Men nei. Hvis det er noe denne boken mangler så er det fortetning. Den flyter ut i intetsigende setninger, som sjelden er poetiske, bare tidvis virker nødvendige for handlingen, og som ofte virker selvfølgelige. Vanja sier for eksempel: Vi lager reglene. Lever ikke opp til ritualene andre har skapt for å sette oss på plass. Hvem disse andre er får vi ikke vite.
Boken er helt tømt for reelle konflikter. Den er ikke politisk og ikke polemisk, den er ikke energisk, og heller ikke spesielt rytmisk, slik forlaget påstår på sitt villedende omslag. Det finnes noen gode setninger her og der, men disse drukner fullstendig i noe som må kunne karakteriseres som et romanutkast forkledd som roman.
Kulturnytt, NRK P2, 30. mars 2005
Lyd og video
Se også
Lenker